Kommentar

Klimaaktivistene i Extinction Rebellion har overtatt metodene til Vietnam-demonstrantene fra 60-tallet. Her fra en Die-in ved Schipol-flyplassen 7. september mot flyreiser og utvidelse av flyplassen.  Planen om en tredje rullebane ved Gardermoen OSL kan man se langt etter. Det er blitt en umulighet med det tempoet som er i klimasaken. Det har allerede vært lokale demonstrasjoner mot planene. Dette hadde nok ikke Avinor og andre store fremtidsarkitekter forestilt seg. De liker å fly. Foto: Paulo Amorim/Sipa USA/Scanpix

Å drive politikk ut fra fanatisme og primitiv moralisme er enkelt og effektiv – for vi mennesker er flokkdyr. Vi liker å se hva andre gjør, før vi gjør noe selv. Det gjør folkemengder lette å forlede, manipulere og styre, og det er igjen rene gavepakken til individer med stort selvbilde, liten selvinnsikt og liten evne til å forstå verdien av andres behov – men med desto større og villere «visjoner» for et nytt samfunn etter deres fantasi.

Ingen hemninger, ingen ettertanke, ingen hensyn. 

Slike selvgode fanatikerne pleier å bli ledere av sekter som bare rammer de få. Av og til flyter de imidlertid helt til topps i samfunnsmaskineriet og blir toppolitikere – og da rammer det alle. For å stagge dem, er samfunnet fullstendig avhengig av en fungerende, maktkritisk presse som kan informere, sette på bremsene, og stille de ansvarlige til ansvar for problemene de skaper. Fanatikere og deres ekstremistiske bevegelser har nemlig tre store svakheter, som alltid underminerer deres «Grand Plan»:

1: De har ingen bremser eller hemninger, og vet aldri hvor eller når de skal stoppe.

2: De ender alltid i en intern pissekonkurranse om hvem som er mest rettroende.

3: De er ikke evnen til å skape gode, stabile samfunn slik de selv tror. De har bare evnen til å rive samfunn i stykker.

Klimahysteriet er et ektefødt barn av disse tre svakhetene. Dommedagsvarslene har haglet uhemmet i 30 år: Kloden skal koke, havet skal stige, vinteren skal forsvinne, isbjørnen skal dø ut, avlingene feile, og klimaflyktninger skal flomme inn over oss i endeløse millioner.

Medlemmer av det franske naturistforbundet og Extinction Rebellion samles til klimademonstrasjon i Bois de Vincennes 8. september. Kollektiv naturisme har anstrøk av ekshibisjonisme. Kropps- og naturdyrkelse var også en strømning i Weimarrepublikken. Foto: Lionel Bonaventre/AFP/Scanpix

Ingenting har slått til. Alt har vært feil. Det gjør imidlertid null inntrykk på fanatikerne selv og dere klimaskremte flokk: Stadig nye dommedagsvarsler og «tippepunkt» sendes ut, og klima-industrien har nå blitt så altomfattende at den ikke lenger trenger å ta hensyn til fakta eller protester. Den tar heller ikke hensyn til mennesker eller samfunnet: Alt det gamle, fungerende og velprøvde skal vekk, og en ny, grønn og vakker virkelighet skal bygges opp – koste hva det koste vil.

En ti år gammel advarsel, som blir stadig mer presis. 

Den 13. desember 2009 skrev jeg et innlegg på bloggen min «I det blå hjørnet» som du kan lese i sin helhet her.  Det inneholder en klar advarsel om hva som kan ramme Norge hvis ikke kritiske media og voksne folk er på ballen og bremsen. Der skrev jeg blant annet:

Det interessante nå, er å studere hvordan klima og miljø blir en erstatning for kommunisme blant totalitært anlagte individer som alltid finnes i alle samfunn: Klimabølgen drar til seg ekstremister med samme effektivitet som kommunismen gjorde – og jeg spår at resultatene vil bli de samme: Massesuggesjon. Masseoppløp. Massedemonstrasjoner. Massehysteri. Og føkk alle skeptikere og andre «folkefiender». 

Jeg kom også med denne spådommen:

Jeg spår at klimakampen etterhvert vil utvikle seg til et nytt AKP-ml syndrom i samfunnet. Hvor kravet om miljørevolusjon (i stedet for kommunistisk revolusjon) vil bli mer og mer ekstremt, og til slutt vil omfatte fundamentale grupper som utvikle totalitære trekk. Og alle land vil ha sin versjon av disse gruppene. Disse gruppene vil ta over forskningsinstitusjoner, hetse skeptikere, oppta all plass i mediabildet, konstruere sterke fiendebilder, og dominere ethvert forsøk på debatt. 

Hørtes det kjent ut, nå som det brøles for klimaet?

Dette skrev jeg altså offentlig for ti år siden – lenge før Miljøpartiet de Grønne var noe annet enn en liten gruppe gærninger fra den blodrøde miljøsekten Fremtiden i Våre Hender. Det var ikke de som initierte denne advarselen, men heller samfunnstrenden generelt. Allerede på 80-tallet begynte jeg å interessere meg for miljø-ekstremistene ute på venstresiden, pussig nok initiert av søte, lille «Blekkulf» som kravlet seg inn i barneskolene uten en eneste kritisk røst.

Blekkulf fikk skepsis-senteret i hjernen min til å vibrere, for hva kunne man bruke Blekkulf til hvis man ikke er en snill og velmenende lærer – men heller en kynisk, politisk aktivist med en blodrød agenda? «Blekkulf» ga krefter på venstresiden fri tilgang til jomfruelige barnehjerner, under dekke av at de hadde de beste intensjoner for folk og natur. Dette er et overgrep mot både barna og foreldrene. Skolen har ikke noe med å gjøre barn til aktivister – det være seg for religion, politikk, miljø eller sport. Det er foreldrenes ansvar.

En ny runde med 68’ere

Mennesker som er med i sekter eller totalitære politiske bevegelse, har ingen som helst begrep om at de er med i en sekt, eller at de er ekstremister, De vil frenetisk avvise enhver slik beskyldning, og årsaken til denne blindheten ar at de mangler evne til kritisk tenking…noe som dessverre også medfører at man mangler evnen til selvkritikk. Da blir det lett å gravitere mot det totalitære, enten det er religiøst eller politisk.

Det vi ser i Europa og Norge nå, er i virkeligheten en ny,  grønn runde med det røde opprøret fra 1968, 50 år etterpå: Unge entusiaster og gamle sosialister forlanger igjen en samfunnsrevolusjon, hvor målet er noe nytt og bedre samfunn basert på «oppvåkning», kollektivistisk tankegang og en påstått offervilje for «den store saken», og det nye, store, grønne «vi».  Og media stiller seg varmt bak revolusjonen.

Flere og flere blir grepet av denne utopien, fordi det ikke finnes noen klar opposisjon som maner til ettertanke, og fordi den lover fremgang, formål og belønning – og samtidig gir folk utløp for innestengt frustrasjon og aggresjon som kan kanaliseres mot et «brøl om rettferdighet». Og som i 1968 har ikke aktivistene evne til å se farene og svakheten med det de selv driver med.

Alle bremser er borte. 

Klima-industrien trenger ikke Blekkulf lenger. Nå har NHO og næringslivstoppene blitt den grønne kommunismens støttespillere. Nå indoktrineres barna av foreldre som hevder at «vi har ødelagt været», (i følge en mamma på Dagsrevyen) Den grønne planøkonomien skaper elbil-boom og vindkraft-galskap i landet som allerede var gullende rent og grønnere enn noe annet. Alle bremser er borte, og derfor dukker ekstreme avleggere av MdG opp, så som Extinction Rebellion, barneprofeten Greta Thunberg, og Antifa – og det kan fort bli verre. Sensur og totalitære krefter sniker seg inn i samfunnet vårt under dekke av godhet.

Problemet er at hele fundamentet for «Det Grønne Skiftet» er sludder: Mennesket er ikke kollektivt. Klimakrisen er fiktiv. Forskningene deres er klima-kreajosjonisme på bestilling. CO2 er ikke forurensing, og samfunnet fungerte helt fint før de kom på banen. Svartmalingen er falsk, og katastrofene de har feilspådd i 30 år vil aldri komme.

«De grønne» har ikke politikk som fungerer. De er folkeforførere med falske løfter som ødelegger samfunn. Tror du meg ikke? Da kan vi godt snakkes i 2029 – men hva med heller å lytte til oss spådde riktig? Vi advarte om innvandringen og flerkulturen. Nå advarer vi om klimahysteriet, som (om mulig) kanskje er enda farligere for samfunnet vårt.

 

 

 

Kjøp Kent Andersens bok fra Document Forlag her!

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.