Nytt

Vesterålen tingrett i Sortland. Foto: André Lorentsen / NTB scanpix.

Det ligger an til en ny og betent sentraliserings­debatt etter at Domstol­kommisjonen foreslår å kutte antallet tingretter fra 60 til 22.

– Det er helt utrolig det regjeringen har satt i gang. Jeg har nesten ikke ord, sier en opprørt Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til NTB.

Dermed ser det ut til å være duket for nok en distrikts­politisk dragkamp i månedene som kommer. Bakgrunnen er at Domstol­kommisjonen tirsdag overleverte sin første delrapport til justis- og innvandrings­minister Jøran Kallmyr (Frp).

Kommisjonen mener at det bør foretas en kraftig sentralisering av domstolene i samtlige fylker. En rekke små tingretter foreslås slått sammen med andre og i hovedsak samlet i større byer.

Forsiktige
Rapporten er bestilt av regjeringen, men regjerings­partiene er foreløpig forsiktige med å gå inn i diskusjonen som Vedum legger opp til.

Høyre sier de vil jobbe grundig med saken, mens justis­minister Jøran Kallmyr (Frp) påpeker at han nettopp har mottatt rapporten.

– Vi har fått en utredning på over 200 sider som vi har behov for å gå nøye gjennom, sier han.

Kallmyr utelukker ikke at det kan være en god idé å sentralisere domstolene, men sier at det er langt ifra er sikkert at de går inn for alle forslagene.

– Det er mange hensyn som må veies opp mot hverandre, slår han fast.

– Svakt fundament
Kommisjonens leder, Oslo-sorenskriver Yngve Svendsen, var imidlertid klinkende klar da han la fram rapporten.

– I dag er det 100 domstoler i første og andre instans. Det er seks lagmanns­retter, 60 tingretter og 34 jordskifte­retter. Et så høyt antall selv­stendige domstoler, som i svært begrenset grad trekker på hverandres kompetanse, kvalitet og ledelse, utgjør et svakt fundament for å møte framtiden, sa Svendsen.

I noen av tingrettene som foreslås nedlagt, ønsker kommisjonen å opprettholde en avdeling i et annet område av geografiske hensyn. Forslaget går ut på at antall rettssteder reduseres til 27.

I enkelte tilfeller åpner kommisjonen for at tingretten også kan disponere lokaler andre steder.

KrF: – Uaktuelt
Anbefalingene fra kommisjonen får neppe får flertall i Stortinget slik de foreligger nå. Regjeringspartiet KrF slår fast at det er uaktuelt å støtte forslaget.

– Det er viktig med en faglig og politisk debatt om domstolenes arbeidsvilkår, men kravet til fagmiljø og robusthet må kunne løses på andre måter enn ved en masse­nedlegging av tingretter rundt om i landet, sier justis­politisk talsmann Geir Toskedal i KrF til NTB.

Opposisjons­partiene er heller ikke begeistret.

– Det er uaktuelt for Arbeider­partiet med en massiv nedleggelse av tingrettene, slik kommisjonen foreslår. Dette er gammeldags, lite kreativt og lite fremtids­rettet, sier leder av justis­komiteen på Stortinget, Lene Vågslid (Ap).

Reagerer
Både Vågslid og Sp-leder Vedum mener rapporten framstår som et bestillings­verk fra regjeringen. Vedum reagerer på at dette kommer nå, like etter valget.

– De ønsker å gjøre dette lengst mulig unna et valg. Forslaget kommer rett etter kommune­valget og i god tid før stortings­valget, sånn at de får lagt ned alle tingrettene innen 2021. Det er en vanvittig måte å styre på, sier han.

Han mener ikke det er noe problem å opprettholde solid kompetanse også i små tingretter, og peker på at ny teknologi gjør det lettere å samarbeide på tvers av store geografiske avstander.

Kommisjonens forslag har så langt fått støtte fra Domstol­administra­sjonens leder Sven Marius Urke og fra Dommer­foreningen, som «i det vesentlige» slutter seg til forslaget.

(©NTB)

 

Kjøp Roger Scrutons bok «Konservatismen» fra Document Forlag her!

Les også