Kultur

«Sikt», maleri

Frank Brunner er en interessant og dreven billedkunstner, dermed også populær hos publikum. For tiden har han to utstillinger gående i Oslo-gryta, den ene i Galleri Kunstverket, den andre i Galleri Haaken. I førstnevnte galleri viser han grafikk (etsninger), i sistnevnte mønstrer han malerier. Selv om teknikken er forskjellig i de to utstillingene, er tematikken stort sett den samme: Panoramaer over Oslo by i kunstig belysning nattestid.

Det er artig å betrakte den samme motivkretsen utformet i ulike teknikker. Brunner er profesjonell i dem begge, men har andre problemer å bale med i maleriet, enn i grafikken. I utgangspunktet synes kunstneren å fange inn de nattlige stemninger som omfavner bygninger og byrom sett på avstand. Belysningen fra byens sentrale strøk forvandler betongbebyggelsen til et flimrende lys-landskap, et slags Soria Moria for søkende og selskapssyke sjeler.

Disse nattlige og stemningsladede panoramabildene er ikke uten poetisk nerve, en visuell sådan. Man kan også kalle det en urban poesi, selv om bylandskapet har svært lite med naturstemninger å gjøre. Det er også uklart om vi kan se denne visuelle by-poesien som en hyllest til det moderne liv, til la vie moderne. Hvor kunstneren befinner seg i dette metropol-syndromet, er det ikke lett å påvise, bortsett fra at han har et oppheng i bruken av rutenett- strukturer som virker utenpåklistret og romsvekkende.

Det er tydelig at kunstneren har behov for å implementere en geometrisk og matematisk orden i sine motiver, og at han derigjennom kan skape en stram linjekomposisjon med sugende dybdeperspektiv. Meget vellykket i så henseende er motivet med alle jernbanesporene som stråler ut fra sentralstasjonen i en vifteform og forsvinner forbi oss ut av billedrommet. Bymotiver, jernbanespor, broer, transitthaller og folk på reisefot synes å være viktige temaer i Brunners aktuelle billedprosjekt. Det er en teknologisk fiksering, som ikke har noen sivilisasjons-kritisk brodd i seg. Vi er fortsatt på reise og fremskrittet holder koken.

Dette gjelder både for Brunners grafikk og maleri, som teknisk og visuelt holder høy kvalitet. Avslutningsvis må jeg allikevel komme med en kritisk kommentar til kunstnerens bruk av pastose strøk i de nattlige panoramabildene. Det gjelder hans «modellering» av lys, der lyset gis relieffkarakter. Her kolliderer to ulike sanseimpulser, henholdsvis en visuell og en taktil. Det visuelle går på synlighet, det taktile på berøring. For å si det i klartekst, når lyset blir så pastost malt at det klumper seg på billedflaten, så dominerer det pastose på bekostning av det visuelle, og lyskraften svekkes. Den eneste som har klart å holde de to ulike sanseimpulsene i likevekt og samtidig forsterke uttrykket, er Rembrandt.

«Byen», grafikk

«The bridge», grafikk

«Spor», grafikk

«Crossing II», grafikk

«Spor», maleri

«Crossing», maleri

«Transit», maleri

Kunstverket Galleri:
Frank Brunner, grafikk
Varer fra 19/9 til 19/10, 2019

Galleri Haaken:
Frank Brunner, maleri
Varer fra 26/9 til 19/10, 2019