Paul Grøtvedt Tone Indrebøs bilder har alltid fascinert meg, både når det gjelder motiver og malemåte. De er en slags meditasjonsobjekter, som tiltrekker seg oppmerksomhet ved sin visuelle tilbake- holdenhet. Det høres ut som et paradoks, men går på en motivisk enkelhet og neddempet fargeskala som umiddelbart får en til å stusse og stoppe opp, og dvele […]
Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Arkiverte artikler er forbeholdt abonnenter.
