Kultur

John David Nielsen Stilleben med Ludvig Philip (Pæra) 2017

Når jeg betrakter malerier av John David Nielsen så tenker jeg alltid på Johan Sebastian Welhavens dikt om det uutsigelige i poesien. I første vers av «Digtets Ånd» heter det:

Hvad ei med Ord kan nævnes
I det rigeste Sprog
Det Uutsigelige
Skal Digtet røbe dog.

I John David Nielsens figurative maleri er kunstneren stadig på jakt etter det uutsigelige i bildet. Det gjelder å ikke si for mye, ha for mange detaljer og presise bekrivelser, men bygge opp et motiv der betrakteren kommer i en tilstand av anelser og vedvarende forventning.

John David Nielsen Interiør med inalles 7 figurer, 2 hunder og 1 katt. (2012-13)

John David Nielsen er ikke alene om å skape ut fra en slik malerisk strategi. I norsk kunst sidestilles han med Svein Strand og Eilif Amundsen og en noe yngre kollega Halvard Haugerud. Felles for dem er den lavmælte malemåten og koloritten, samt den forsiktige tilnærmingen til vår sansbare virkelighet. Man kunne kalle det en antydningens kunst, en slags malerisk metode for å la det uutsigelige i bildet sveve i det ubestemte, som om en tydeliggjøring av motivet ville svekke bildets visuelle «Tryllemagt», for å bruke et ord fra Welhavens poetikk.

Selv om det er et visst slektskap mellom John David Nielsens billedteori og Welhavens poetikk, har malekunsten helt andre virkemidler og metoder enn diktningen. Det er bare på et metaplan at vi kan drøfte det felles kunstneriske. I møte med John David Nielsens malerier, slik vi nå kan se dem i Galleri K, er det bildets visuelle og motiviske egenart vi må forholde oss til. Hva motivene angår så er kunstneren trofast i sitt register, det er interiører, gateløp, hunder, blomster, bygninger og mennesker i ulike situasjoner.
Formgivingen er her vag og uten presise detaljer, mens fargebruken holder seg til dempede nyanser. Kunstneren har bestrebet seg på å gi motivet en gjennomtenkt komposisjon, men den rastløse og rufsete linjeføringen svekker etter mitt skjønn dette formale grepet. Trolig for å oppnå det ubestemte og antydende som er Nielsen maleriske prosjekt.

Jeg har stor sans for kunstnerens vare og forsiktige penselbruk, så også de motiviske antydninger, men strever med å fornemme det uutsigelige, det som utgjør kunstens essens og visuelle magi. Mitt inntrykk av maleriene er at Nielsen forenkler motivet så mye at billeduttrykket tenderer mot det blodfattige. Enkelte av maleriene blir derfor mer anemiske enn eteriske, slik at det uutsigelige forsvinner fra både formen og fargen. Her kunne jeg tenke meg lit mer trøkk i fargen og tydelighet i formen. Det skal ikke så mye til, kunstneren har gjort det tidligere og han kan gjøre det igjen.

 

Galleri K:
John David Nielsen, malerier
Varer fra 19/1 til 18/2, 2018