Kultur

Kira Wager er et hot navn i det norske kunstfeltet. Hun kom til Norge i 1994, og ble etterhvert en markant og ettertraktet billedkunstner, kritikerrost og med stor salgsappell. Ja, hun er avgjort et malertalent, på sitt nivå. Nå er hun igjen på visitt i Galleri K på Skillebekk, der hun mønstrer et tyvetalls malerier. Det er tydelig at hun er inspirert av andre kunstnere, blant annet den tyske maleren Gerhard Richter, men har et noe annet prosjekt enn bare å kopiere forbildene.

Det å kopiere bilder er allikevel en viktig strategi i Kira Wagers kunstneriske uttrykksform, men kopieringen er ikke et mål, det er en metode. Hvilket betyr et kreativt startpunkt for å skape en malerisk billedflate som kan fungere på egne premisser. Vi aner her en viss distansering i forhold til en faktisk virkelighet, som i Wagers maleriske prosjekt betyr en dobbelt distansering. For hun er heller ikke interessert i den avfotograferte virkeligheten, som for henne nærmest bare utgjør en formal og koloristisk verktøykasse.

Kira Wager maler altså ikke en virkelighet hun har sett og sanset, men en allerede fotografert virkelighet. Som nevnt er hun egentlig ikke opptatt av selve virkelighetsdimensjon, men bruker bare fotoets konfigurasjoner som et utgangspunkt for «å finne måter å male på som er relevante i dag». Følgelig er det bare malemåten som er kunstnerisk interessant, og selvsagt at den har aktuell relevans. Det er jo klar tale fra en samtidskunstner, som bare forholder seg til overflaten og jakter på nye måter uten meningsinnhold.

Men selv når hun distanserer seg fra virkeligheten og maler det meningstomme, klarer hun å skape bilder som fanger blikket. Det ene har med fargebruken å gjøre, det andre skyldes malemåten. Når hun utformer motivet, på basis av et fotografisk forelegg, så bygger hun det opp flekkvis, som en slags defokusering, slik at de fremstilte figurene og gjenstandene flimrer og blir uskarpe. Denne fremgangsmåten virker nokså maniert og umotivert, men den reddes av en frisk og lekker fargebruk.

Det er da også denne fargebruken vi fanges inn av, og som skaper visuell interesse. Men den dabber ganske raskt av når vi beveger oss omkring i galleriet. Det blir for mange visuelle blikkfang, uten at vi finner noe mer å tenke over. Har man ett av maleriene på veggen hjemme, og fargebruken matcher interiøret, så får sikkert stuen et koloristisk løft, men effekten varer jo ikke lenger enn til at man bytter ut møblementet og skifter farge på veggene. Slik sett har Kira Wagers en begrenset bruksverdi. Annerledes ville det nok ha vært om kunstneren hadde lagt mer vekt på innholdet, enn malemåten og den tidsriktige relevans.

Galleri K:
Kira Wager, malerier
Varer fra 28/4 til 11/6, 2017

Mest lest