Kultur

Jon Lindestad Bakken: Norangsdalen

Norske fjellandskaper i vinterhabitt er ikke hverdagskost i kunstgalleriene. Naturskildringer er da heller ikke på moten i dagens konseptuelle kunstmiljøer, det lukter for mye av romantikk og svermeri fra en forgangen tid. Dessuten er dagens kulturliv så politisert og striglet av ideologisk trangsyn at kritikerne ikke tør si hva de ser. Slik er det også med mange av dagens kunstnere, men heldigvis er det noen som har et genuint blikk for naturens tiltale, og spesielt landskapskonstellasjoner med påtrengende dramatikk og værensfylde.

For et par tre år siden ble jeg slått av Jon Lindestad Bakkens mektige landskaper fra den norske fjellheimen. De ble vist i Galleri A sammen med et par andre landskapsmalere, der de to andre eksponerte en langt mer stillfaren og behersket naturtematikk. I Lindestad Bakkens nye store panoramabilder, også de i Galleri A, fortsetter kunstneren å utdype sine tolkninger av den norske fjellheimen. Han synes å være stappfull av en malerisk energi som er helt på høyde med naturens egne krefter. Dette er et ekspressivt maleri som er vesensforskjellig fra det tidlige 1900-talls «dristige» fargebruk og penselføring, som la kunstnersjelen inn i alt den fikk øye på.

I Lindestad Bakkens utstilling «Vinterreise» er kunstneren i kamp med naturkreftene. På en måte temmer han naturens dramatiske væremåte med maleriske grep og virkemidler, uten at den mister sin egenart og utstråling. Der fjellmassiver og skyformasjoner danner et fascinerende samspill av naturkrefter i høygir, er kunstnerens pensel og palett helt på høyde med naturens egen dramatikk. Selv om fargebruken er begrenset og beveger seg fra sort over nyanser i blått til solhvit snø, er det liv og energi i motivene. Går man tettere inn på bildets overflate, og det er store formater, ser man at kunstneren også har lagt inn penselstrøk med varmere fargetoner, noe som gir den dominerende blåheten en dypere koloristisk fylde.

Den visuelle dynamikken og tematiske naturdramatikken utspiller seg primært mellom lys og mørke, massive fjellformasjoner og truende skykonstellasjoner. Siden det er vinterlandskaper, forsterker snøens kulde den vakre, men ugjestmilde naturen. Det er en natur som er seg selv nok, uberørt, fascinerende og storslagen. Her er den trukket inn i en kunstnerisk kontekst som viser naturkreftene på egne premisser, men samtidig også insisterer på et malerisk blikk som kan fornemme nærværet av noe numinøst, en overveldende annethet.

Hvis man ser på det norske landskapsskildringer fra 1850-årene og fremover er de i hovedtrekk preget av romantisk innlevelse med periodiske utbrudd av overopphetet sjelemaleri. Kunstnersubjektet er alltid motivets herre og mester når det skuer ut over folk og land. Det har gitt opphav til mye vakkert maleri, men alltid på subjektets premisser. I Jon Lindestad Bakkens maleriske univers er fjellandskapet mer natur, mer preget av sin egen annethet, enn kunstnerens selvbestaltede ego. Etter mitt skjønn gir Lindestad Bakken oss her en uvanlig vinkling på det naturgitte landskap, i særdeleshet fjellnaturen. At det håndverksmessig også er profesjonelt utført, vitner om stor kunstnerisk begavelse.

Urkedalstindane

Mot Helgehornet

Uvær på vei inn i Kistedalen

Skjerdingstindane

Galleri A:
Jon Lindestad Bakken, malerier
Varer fra 7/3 til 24/3, 2019