Kultur

«Fra en annen tid»

For to år siden skrev jeg om Jørgen Platou Willumsens maleriutstilling «Hardhaus» i Galleri A. Nå er kunstneren tilbake igjen med en mønstring malerier under tittelen «Den tiden vi hadde?». Tittelen angir et tilbakeblikk på forgangne tider, slik også den forrige utstillingen gjorde, med vekten på arbeidsfolk i datidens primærnæringer og naturgitte miljø. Det enkelte motiv er hentet fra gamle fotografier som kunstneren har transformert til figurative malerier. Motivene er altså gitt på fotografiets premisser, og ikke noe kunstneren har sett og komponert i forhold til virkelighetens verden. Den tiden er jo forbi og finnes bare i foto-arkiver.

For en kunstner er dette et greit støtteopplegg, på linje med mye av dagens fotobaserte maleri. Forskjellen er bare at Jørgen Platou Willumsen er fortidsorientert og tar utgangs- punkt i gamle fotografier knipset av andre. Den tette relasjonen mellom personlig preget maleri og eget fotografi er derfor ikke tilstede, og kan by på problemer med hensyn til erfaringsautentisitet og originalitet. Spesielt på det kunstneriske nivå, der Platou Willumsen ikke har noen umiddelbar tilgang til fotografens motiverfaring, men må tolke den ut fra sin egen tids sosiale og naturgitte virkelighet.

Hvorvidt denne omveien til fortidens motiverfaringer vil gi utslag i Platou Willumsens aktuelle malerier, er et åpent spørsmål. Hans malerier er jo ikke identiske med de gamle fotografiene, hverken i utforming eller tolkning av «Den tiden vi hadde?», men hvor autentiske og malerisk avklarende er de i relasjon til dagens arbeidsliv og samfunnsforhold? Platou Willumsens figurative maleri er et forfriskende innslag i norsk kunstliv. Det er noe feiende og flott over motivfremstillingen og penselføringen, her er mye visuell dynamikk, men nokså famlende fargebruk. Det er de sterke kontrastene mellom lys og mørke som gir motivene liv og nerve, mens den perseptive fylden er mangelvare.

Jeg har sans for Jørgen Platou Willumsens figurative engasjement og naturinteresse, men finner motivutformingen nokså flat og klisjepreget. Det er som om formene er uten substans og indre liv, en slags forflatet virkelighet etter samme mal som hos reklametegnere. Nå er jo dette i utgangspunktet gamle dokumentarbilder, og følgelig forelegg i ny tidstypisk tapning, så det er nokså naturlig at maleriene får en utvannet karakter. Den opprinnelige, autentiske erfaringsdimensjonen mangler, men den burde jo kunne kompenseres med ny kunstnerisk fylde. Det er selvsagt ikke umulig, men det er krevende å fylle maleriet med en perseptiv fylde som kan gi fortiden, «Den tiden vi hadde?», en aktuell mening.

«Som om tiden stod stille»

«Våronna»

«Høyonna»

«Snøhetta»

Galleri A:
Jørgen Platou Willumsen, malerier
Varer fra 2/5 til 26/5, 2019