Kultur

«Rødmyra»

Det er mye god malerglede i Dag Thoresens bilder, nå i Galleri Haaken, men også en motivisk vaghet som alltid har vært tilstede. Jeg har hatt sans for hans heftige malestil og pastose penselstrøk, som han siden tidlig 80-tall har dyrket med friskhet og pågangsmot, skjønt ikke alltid med konsekvens. Tidvis har han også fortapet seg i en fortynnet og transparent uttrykksform der motivet ofte mister den maleriske energien. I begge tilfeller er den motiviske vagheten present og påtrengende, som om kunstneren ikke vil si for mye, eller rett og slett ikke våger.

Dette med motivisk vaghet går selvsagt på at kunstneren ikke vil bevege seg for langt ut i figurasjonens kontroversielle og lite stuerene formuttrykk. Derfor antydninger, atmosfæriske stemninger og formale forenklinger, som tenderer mer mot maleriske problemstillinger enn tematisk avklaring. Det gjenspeiler seg både i billedtitler og utstillingen hovedtema «Gjennom de fagre riker på jorden». Leser man tituleringen så er det heller ikke lett å identifisere bildenes motiver, det blir som å vandre i tåke og myse mot fargens fordelinger og stemninger.

Denne typen maleri ble en markant strømning på 80-tallet i kjølvannet av det tyske «Heftige Malerei», som var en type neoekspresjonisme med feiende strøk, fyrrig fargebruk og forenklet figurasjon. Vekten lå mer på det emosjonelle enn det intellektuelle. Mange norske kunstnere ble inspirert av dette billeduttrykket, heri inkludert Dag Thoresen. 80-tallet var postmodernisme i kunsten, et slags opprør mot abstraksjon og minimalisme. Det gjaldt ikke bare tyske kunstnere, men også italienske og engelske. Tiden var nå over for den uttværede modernismen og venstreradikale politiseringen, i alle fall for en stakket stund.

I denne strømningen av heftig maleri var Dag Thoresen en markant billedkunstner, selv om den programmatiske ekspressiviteten etterhvert ble nokså uttynnet. Thoresens utstilling nå i Galleri Haaken viser gode maleriske takter, men det går også mye på tomgang. Mitt inntrykk er at han stadig er på leting etter en autentisk ekspressivitet og et motivisk engasjement, men det er ikke så mye futt i heftigheten lenger. Det skal jo noe til å holde den maleriske gløden ved like når den kunstneriske tidsånden er stappfull av kognitiv nonsens.

«Vandring i skog, Til Jakob Weidemann»

«Fjell II»

«Jakten»

Galleri Haaken:
Dag Thoresen, malerier
Varer fra 7/3 til 31/3, 2019