En malerisk lyskraft av de sjeldne

DARK GREEN ROSES

Det finnes dyktige billedkunstnere utenfor den nerdrumske tradisjonen med klassisk figurasjon og finstemt maleriteknikk. De er profesjonelle billedskapere, behersker håndverket, men har en annen innfallsvinkel til motiv og visuelle tolkninger. Maleriene til vietnameseren An Doan Nguyen representerer en særegen naturlyrikk som både er fremmedartet, men samtidig også synliggjør en skjønnhet vi alle er fortrolige med. Han viser oss naturen slik den ønsker å bli sett i et vidt sanselig register.

Denne mønstringen av An Doan Nguyens arbeider er kunstnerens sjette utstilling i Galleri A på Majorstua. Her finner vi noen få av hans store blomsterbilder, men mesteparten består av landskapsmotiver med vekten på vannspeil og sarte lysvirkninger. Det er et tema basert på erindringsbilder fra oppveksten, men her tilført impulser fra en urovekkende samtid. Uansett er bildene usedvanlig vakre i sin koloritt og sensuelle lysstyrke. Den spesielle speilingen i vannets overflate er her uventet, og ulogisk.

Kunstneren har selv gjennom titlene påpekt denne uoverensstemmelsen i motsetningen mellom «IMPOSSIBLE – POSSIBLE». Det betyr at speilingene i vannet ikke kommer fra noe faktisk i landskapet, men fra erindringer lagret i sinnet. Disse har ingen ting med naturen å gjøre, det er vage billedfragmenter fra moderne bymiljøer med høyblokker og lysreklamer, som nærmest svever i vannspeilets både belyste og transparente overflate.

Utrolig nok fungerer det visuelt og malerisk. Sinnets bilder føyer seg sømløst inn i landskapet og tilfører motivet en ny dimensjon, en slags parallellvirkelighet der tidløs natur og moderne sivilisasjon lever side om side i en forskjønnet tilstand. Med tanke på at maleriene er vakre og utstråler et indre lys, er det vanskelig å se denne visuelle dobbeltheten som en type sivilisasjonskritikk. Man får snarere inntrykk av at bildene formidler en slags emosjonell forsoning mellom fortidens sarte erindringer og nåtidens sylskarpe utfordringer.

An Doan Nguyens malerier er en eiendommelig type billedkunst. Han er profesjonell til fingerspissene og håndterer virkemidlene helt ubesværet som om ingen ting er umulig. Det som slår meg umiddelbart er lyskraften i maleriene. Jeg har sett fotografiske gjengivelser, men det er først når man ser bildene på galleriveggen at den maleriske lyskraften blir magisk og full av livsfylde.