Kultur

Utstillingen «Eskapisme», som nå vises i Galleri Haaken, handler om livet og døden, forteller kunstneren, Herman Kleppe Worm-Müller, i galleriets pressemelding. Det er store og dype temaer, som kunstneren sikkert baler med på det personlige plan, men som det ikke er så lett å få øye på i hans malerier. I forhold til hva han ellers sier i pressemeldingen uttrykker bildene snarere det motsatte, nemlig virkelighetsflukt. Noe utstillingens tittel «Eskapisme» også betoner.

Men la det være. Kunstnere flest har alltid en hang til å skryte på seg dypsindig tenkning og meningsfullt innhold. «Never trust the teller, trust the tale», sier forfatteren D. H. Lawrence. Det er en god rettesnor for den som vil se og forstå med egne øyne. Dermed ikke sagt at Herman Kleppe Worm-Müller ikke har malt interessante bilder, som gjennomgående også er meget vakre. Man kan nærmest si at han skjønnmaler virkelighetsflukten, og det er virkelig interessant i dagens verden.

På det motiviske plan har kunstneren konsentrert seg om landskaper, i en tilnærmet fotorealistisk sjanger. Det er naturen som spiller hovedrollen, trær og annen vegetasjon danner et slags nær-rom hvor innlevelsen utfolder seg. Den maleriske utformingen er frapperende med sine flekkvise farger og lyspunkter, faktisk med impresjonistisk bravur. Det er vakkert gjort, men tidvis presser han fargen opp i et sentimentalt toneleie, som slår over i det søtladne og emosjonelt klissete.

Det er synd, for den typen sukkersøt virkelighetsflukt er mer bedøvende enn oppbyggelig. Kunstneren ser seg selv og sin kunst i tradisjonen fra romantikken. Her kan man kanskje se en viss likhet, men romantikkens vakre landskapsmotiver var langt fra virkelighetsflukt, snarere tvert imot. For der handlet det om en metafysisk uendelighetshigen med religiøse overtoner. Kort sagt en kontakt med noe overindividuelt og overjordisk, som billedkunsten kunne formidle gjennom malerisk skjønnhet.
Med sin vri på det romantiske, i retning av virkelighetsflukt, fanger Kleppe Worm Müller opp en tidstypisk reaksjon på samtidens mange undergangsvisjoner. Verden går til helvete og livet er ikke til å holde ut. Da er tiden moden for å servere søtsaker i malerisk form, som en slags værensglemsel og trøst om at livet er ikke det verste man har.

Men kunstnerens maleriske romantikk er ikke så ille som det høres ut til, for hans landskapsbilder er egentlig meget drevent malt og tematisk treffende utformet.
I tidligere bilder har han ikke vært så søtladen og emosjonelt innsmigrende, mer orientert mot hverdagsvirkelighet enn drømmeskjønnhet, kan man si, men allikevel med profesjonelt håndlag. Sett bort fra den affekterte eskapismeproblematikken må jeg innrømme at Herman Kleppe Worm-Müller har mye å tilføre en figurativ uttrykksform. Ja, han har faktisk utviklet en imponerende visuell retorikk, selv om den ikke akkurat går i dybden.

Galleri Haaken:
Henrik Kleppe Worm-Müller, malerier
Varer fra 9/2 til 5/3, 2017

Mest lest

Vendepunktet