Sakset/Fra hofta

Lørdag ettermiddag tok vi turen innom Tøyen torg for å observere den planlagte og godkjente SIAN-demonstrasjonen. Allerede da vi kom ut fra T-banen hørte vi de taktfaste ropene «ingen rasister i våre gater». Det var mange nordmenn der og det var de som ropte. Innvandrerne sto litt lenger unna, ihvertfall de muslimske kvinnene som var godt innpakket slik de mener at islam krever.

Motdemonstrantene hadde vært tidlig ute og limt opp plakater på alle tilgjengelige flater:

Hvis du ikke ønsker at Norge skal islamiseres i løpet av din, eller dine barns levetid – så er du en nazi, ifølge motdemonstrantene. Og de kan man tydeligvis bare denge løs med en hammer på…

Flere lag med sperringer skulle holde «de gode» på avstand slik at de ikke kunne nå frem med det de mener er velfortjent vold:

Men etter at det hele var startet så var det ikke mulig å verken se eller høre noen fra SIAN som talte bak flere lag med sperringer (det passer dårlig å være 1,60 høy i store menneskemengder når du vil se hva som foregår).

Hm, nei, ser ikke noe fra denne kanten heller…

Øyvind Thuestad hadde heldigvis også tatt turen og her ser vi såvidt et bittelite lite glimt av SIAN:

Hva SIAN sa? Aner ikke. Kunne ikke høre noe som helst.

Støynivået var ekstremt høyt. To rappere, som jeg heldigvis ikke kjenner navnet på, brukte et lydanlegg som lett danket ut hva nå enn SIAN hadde med seg. I tillegg hadde motdemonstrantene med seg både trommer, fløyter  og andre instrumenter som ble ivrig brukt for å drukne ut ethvert ord fra talerpodiet.

Hvis dette er politiets forståelse av å ivareta ytringsfriheten, så vil ingen ha nubbesjans mot denne gjengen av islamtilhengere. Hva er poenget med ytringsfrihet hvis politiet lar motstanderne overdøve deg? Er det slik at den som roper høyest, har rett?

Nordmenn er ikke så voldelige av natur. Det holder lenge med å vise noen fingeren. 

Det nye Norge ankommer motdemonstrasjonen. Kvinner og barn. Mange småjenter i hijab.

Vi så mange muslimske kvinner, særlig somaliere, men få menn. 

Musikkanlegget til motdemonstrantene hadde så høy lyd at det gjorde vondt i ørene og magen vibrerte. De fleste var nødt til å flytte seg litt unna.

«Nå har vi det gøy dere!» La oss ha litt party for islam! De stilte med øreplugger – for de visste hvor mye støy de skulle lage.

De somaliske kvinnene solgte fremtidens skolemat for Oslo.

Kvinnene som synes at islam er bedre enn norsk kultur og verdier. «…våre gater».

Mange barnefamilier.

SV var hjertelig tilstede:

Jeg observerte et par unge gutter som trakk balaklavaen opp for å dekke ansiktet før de beveget seg nærmere sperringene. Da jeg meldte fra til politiet, så fikk jeg bare et skuldertrekk. Dt var ikke noe å bry seg om, de hadde alt under kontroll. Men det var ubehagelig å se de tildekte ansiktene. Antifa var på plass og de hadde hengt opp et banner.

Politiet var på plass med både hester og hunder. 

Alle inngangene til torget ble voktet av politiet. «Det er helt trygt å gå inn», sa de. Og det var det. Men de hadde ikke tatt noen sjanser:

Man var tydeligvis forberedt på det verste:

Klare på et øyeblikks varsel:

Men fraværet av SIAN-tilhengere gjorde at det ikke var noen å la det latente raseriet gå utover. Det ble kastet noen tomater og noen roser. Og så kom pøsregnet og da fikk alle det travelt med å komme seg hjem. I det minste alle nordmennene. Og så kunne igjen Tøyen igjen bli det multikulturelle eventyret som globalistene higer slik etter.

 

Bildene er tatt av Hanne Tolg og Øyvind Thuestad.

«Kjøp Hege Storhaugs bok «Islam. Den 11. landeplage» fra Document Forlag her!

Les også