Sakset/Fra hofta

Da en gruppe  aktivister forleden skjelte ut Hege Storhaug i VG, fikk hun rett og slett nok. Hun slår tilbake så hardt og kontant at enkelte av hennes angripere bør kjenne seg nokså ille berørt.

Mediene flommer over av hets mot Hege Storhaug og HRS. Lederartikler og kronikker der Storhaug angripes og nærmest trakasseres, ser ut til å ha blitt et fast medieinnslag i Norge.

Temaet for disse frådende og ofte temmelig ufine artiklene, er ironisk nok at Hege Storhaug angivelig «hater muslimer» så veldig. Men når man ser etter belegg for at hun uttrykker slikt hat, blir det ytterst tynt. Påstandene står nakne tilbake.

Forleden fikk selv tålmodige Storhaug nok av dette mediedrevet. En underlig sammensatt gruppe av tydeligvis nokså  antidemokratiske aktivister hadde levert en kronikk til VG, der de pøser på med alt de kan komme på av ondskapsfulle, giftige ord og uttrykk for å beskrive Hege Storhaug som menneske og hva hun står for.

Avsenderne av VG-kronikken mot Storhaug består av flere politikere/rikssynsere fra partiene SV, Rødt og MDG og fra SVs ungdomsorganisasjon AUF (ups, de er visst fortsatt formelt tilknyttet Arbeiderpartiet). En stor del av dem har ikke-vestlig bakgrunn, etter navnene å dømme.

Dessuten er heltids-agitatorene Rune Berglund Steen, Sultan Shoaib, Erwin Kohn og Sindre Bangstad fra det såkalte Antirasistisk senter med på utskjellingen. Det er kanskje ikke så overraskende? Et par representanter for Senterpartiet har også forvillet seg inn denne smørja av totalitære krefter. Hva synes Slagsvold Vedum om det, tro?

Deres kronikk handler som så ofte ellers om å begrense ytringsfriheten for folk som mener noe annet enn dem selv. Ytringsmangfold er bra, så lenge det kun omfatter ens egne meninger. Et konkret tiltak i den forbindelse skal være å frata Hege Storhaugs organisasjon HRS en stakkarslig statsstøtte på 1,3 millioner kroner. Dette siste er man nærmest sykelig opptatt av.

«Stans statsstøtten til HRS nå»!»,

heter det i kronikkens overskrift. Her gis det nærmest en klar befaling til myndighetene. La oss tro Erna & co ikke lar seg kommandere av denne livsfjerne, totalitære klikken. Deres mening er faktisk uten betydning for særlig mange andre enn dem selv.

Det hører med i bildet at det såkalte Antirasistisk senter årlig mottar en støtte på ca. 2,1 millioner kroner fra den staten de systematisk motarbeider. Dette er midler som i stor grad også brukes til å kaste skitt mot nettopp Hege Storhaug og andre som stiller spørsmål ved kvinneundertrykking, homohets, jødehat, tvangsekteskap, omskjæring av barn og andre sider ved islam.

Nedrig nok forsøker man i kronikken å koble en «link» fra Hege Storhaug til den forskrudde fyren som nylig myrdet sin søster og gikk til angrep på en moske i Bærum.

 «Er bruk av vold mot fredelige muslimer utelukket fra Storhaugs side?» spørres det i VG-kronikken.

Det er så tarvelig og søkt at man lurer på om det er skrevet i fullt alvor. Hva slags personer kan sette sitt navn under slikt?  Leste de alle hva de de signerte på?

Men Hege Storhaug er ikke noe «lett offer» for lavmåls mobbere som dette. Hun biter fra seg så det kjennes, og gir et tilsvar på kronikkplass i VG. Hun vet hva som svir mest, nemlig å påpeke konkrete usannheter, punkt for punkt. Dette manglet det så visst ikke på i kronikken fra mobberne, de ga således Storhaug en enkel jobb. Når Storhaug går systematisk til verks i sin gjennomgang, fremstår kronikken mot henne i et nokså flaut lys.

Dette skriver Storhaug om forsker Sindre Bangstad, en av forfatterne av kronikken mot henne:

«Det hele fremstår som en manisk forfølgelse, og minner om samme forskers angrep på en av norsk samtids største hedersmenn, Walid al-Kubaisi, som gikk bort i fjor. Kubaisi produserte en film om verdens største islamistiske organisasjon, Det muslimske brorskapet, en film som Bangstad parallellførte med «propaganda fra 30-tallet», les nazisme. En annen som har opplevd Bangstads dypt uredelige metoder er professor i sosialantropologi Unni Wikan.»

Hun fortsetter:

«Nå er det heldigvis slik at svært mange har lest min bok om islam og vet dermed godt at både HRS og jeg er meget opptatt av å differensiere muslimer, i motsetning til Bangstad og politikere og medier flest. Deres generalisering av muslimer er dypt foruroligende.»

I sin artikkel tar hun for seg påstandene i mobbe-kronikken, en etter en, og hevder at det handler om en sammenhengende rekke med usannheter og oppspinn.

Med referanse til at forsker Bangstad lever av offentlig støtte, skriver hun:

 «At statlig forskning bringer slikt vås og rene løgner, er knapt til å fatte.» 

Avslutningsvis tar hun et oppgjør med det farlige og udemokratiske tankegodset disse kronikkskribentene representerer:

 «Hvis vi fraviker ånden fra opplysningstiden, går Norge mørke tider i møte.»

Storhaug berører også det faktum at VG ukritisk åpner opp for kronikker fulle av hat og personangrep mot henne. Hun mener VG burde vite bedre, etter de skandaler avisen nylig har vært involvert i.

Hege Storhaug er en vever kvinne, men hun vet å svinge storslegga når trollene blir for tarvelige.

Da smeller det, rett og slett.

 

HRS – hvorfor gikk ikke alarmen i VG?

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.

«Kjøp Hege Storhaugs bok «Islam. Den 11. landeplage» fra Document Forlag her!