Kommentar

Danskene har et artig uttrykk: dumsmart. Det passer bedre og bedre på Erna. Erna er smart, men på de viktigste områdene – konsekvensene av hennes egen politikk – er hun helt blank. Her er hun på besøk i Asker kommune: Statsministeren møter barn og unge i kommunestyresalen, og spillere fra fotballag som skal være bærekraftambassadører for nye Asker kommune på Norway Cup. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Så du tror du er selvstendig og klok – og gjør deg opp dine egne meninger? De fleste tror det, men det er en liten hake: Det er bare mulig hvis du sitter med nøytral, riktig og objektiv informasjon – og det gjør du ikke. Den fjerde statsmakt har brutt sammen i Vesten, og fôrer samfunnet med synsing, løgn og fortielser som passer eliten. Derfor får du vindmøller i utsikten din, og ny stor-moské i nabolaget. Og når du først merker at noe er merkverdig galt med denne «fremtiden», er det for sent å gjøre noe med det.

Eliten har fått kontroll over pressen, i stedet for omvendt

Sammenbruddet i Europas fjerde statsmakt er nesten ufattelig: I stedet for å fôre Europas befolkning med objektiv informasjon, vonde sannheter og maktkritiske analyser, fôres publikum med subjektiv synsing ut fra journalistenes egne oppfatninger, som igjen er sammenfallende med elitens politiske agenda. I stedet for å stille kritiske spørsmål ved makthavernes gigantiske samfunnsprosjekter, støttes disse helt ukritisk og selges inn overfor leserne – og da særlig store og samfunnsendrende prosjekter som EU, flerkultur, det grønne skiftet, klimakrisen og islam.

De fikk deg til å tro at islam er fred, at EU er demokratisk, at FN er en statsmakt, at bistand fungerer, at det finnes en klimakrise, at CO2 er forurensning, at vindmøller er fremtidens energiløsning og at hordene av våpenføre menn fra fattige land er «leger og ingeniører» som skal redde velferdsstaten fra oss gamle, sinte, hvite menn som er fiender av fred, ro og orden, alle i hop. Det er løgn alt sammen.

En fungerende presse ville stille seg ytterst skeptisk til slike voldsomme og gjennomgripende samfunnsprosjekter uten klare mål, uten planer for hvordan det skal lykkes, og uten presedens fra andre suksesser. De ville gått gjennom fakta med kritisk blikk og sett de gigantiske paradoksene og problemene som hoper seg opp. Så ville media informert deg om problemene og konfrontert politikerne med paradoksene, og tvunget dem til å forklare seg. Nådeløst, kjølig og profesjonelt. Slik fungerte Aftenposten under den kalde krigen. Sånn skal en sunn og fungerende presse operere.

Slik fungerte ikke Aftenposten under 2. verdenskrig, da nye makthavere sørget for at avisen skrev deres versjon av sannheten. Og slik fungerer ikke Aftenposten nå. Slik fungerte ikke Pravda i Sovjetunionen heller. At pressen og media er lydige organer for makthaverne og eliten, er mer en regel enn unntaket der ute i verden. Totalitære regimer er det nok av.

Men at denne underkastelsen skjer frivillig, på et kontinent hvor pressen og journalistene kunne valgt frihet, integritet og sannheten, dét er helt nytt. De har gjort seg selv til politikernes nyttige idioter, og dikterer hva folk skal mene i bytte for 30 sølvpenger. Og bak synger udemokratiske organisasjoner og bedrifter som driter i samfunnet, men som gjerne vil ha makt og penger. Dine penger. Ingen kritiserer dem heller. Bare vi.

Den fjerde statsmakt er den viktigste statsmakten av dem alle

Pressen skal være vaktbikkja og bremsemannen når alt annet svikter. Maktfordelingen gjennom lovgivende, utøvende og dømmende makt ble lansert av den franske statsrettsfilosofen Montesquieu i de L’Esprit des Lois («Lovenes ånd») fra 1748, men Montesquieu overså at disse tre kunne kuppes av maktfaktorer som ønsket full kontroll over samfunnet gjennom nepotisme, kameraderi, mafiametoder eller hysteri.

Så hva skjer når makta snakker, fester og ligger med pressen, og alle har blitt en stor, herlig, harmonisk familie? Hva står samfunnet igjen med da? En Pravda-presse, som hyller alt myndighetene gjør – og da kan myndighetene gjøre hva de vil. Inkludert å rasere urørt natur med monstermøller for å «redde» klimaet, stå på talerstolen og hylle en ekstrem religiøs sekt som setter kvinner bakerst eller gi bort landet til EU til tross for massiv motstand i folket.

Da kan myndighetene ha endeløst med penger til innvandrere, men aldri penger nok til eldreomsorg. Eller de kan la væpnet politi banke opp bekymrede borgere i gule vester … og samarbeide med «BigTech» om å undergrave ytringsfriheten – nettopp for å bli kvitt den siste rest av opposisjon. Når pressen er kuet, er alt mulig. Ingenting får konsekvenser. Og de har ikke tenkt å stoppe. Det er nå det skjer. Det er nå du må reagere!

En katastrofalt konform elite 

I Norge finnes det knapt politisk debatt om de store linjene lenger. Alle store samfunnsaktører er enige i de samme premissene, og hver gang media arrangerer en «debatt», er alle enige om disse premissene. Å være enig er faktisk et premiss for å bli med i «debatten»:

Innvandring er bra. EU og overnasjonalitet er bra. Globalisme, islam og flerkultur er bra. Kina er også kjempebra. Klimahysteri, vindmøller, sykkelsamfunn og grønt skifte er bra. Bompenger er bra. Befolkningsvekst, fortetting og betongblokker er bra. Identitetspolitikk og feminisme er bra. Velferdssamfunnet og NAV er bra. Digitalisering også – det er kjempebra, uansett hvor galt det går.

Eliten trenger egentlig ikke åpne kjeften lenger, for vi vet hva de skal si. Ingen trenger lenger å lese Pravda-pressen, for den er overfladisk, forutsigelig, følelsesdrevet og forteller ingen sammenhenger som «connects the dots» og tegner nye bilder for leserne. Samtidig forener denne store, konforme kamerat-klubben seg mot de samme forutsigelige fiendene:

Document.no er ikke bra. Ikke nasjonalisme, konservatisme, nasjonalstater, grenser eller selvstendighet heller. Derfor er ikke Polen, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn bra. Historie er ikke bra. Kristendom og jødedom er ikke bra. Menn og maskulinitet er virkelig ikke bra. Hvit hud er direkte Untermensch-dårlig. USA, da? Vel, det var vel noe bra med Obama, men så kom Trump og gjorde USA til bare dritt. Kull, olje og gass er direkte ødeleggende, og religions-kritikk og ateisme var bra før, men hvis den rettes mot macho-overtroen islam, er det aldri bra. (Gjesp … har jeg glemt noe?)

Men verst av alt er kritikk av eliten og dens politiske prosjekter

Maktkritikk er helt utålelig. Alle som kritiserer EU, det grønne skiftet og masseinnvandring fra Afrika og Asia, er fiender av «Ny-Europa». Og fiender skal drites ut, hetses og bringes til taushet. Derfor går «hatprat-loven» bare én vei. Derfor sniker sensurlover, tankepoliti og no-platforming seg inn i våre tidligere så frie samfunn.

For sensur – dét er blitt kjempebra. «Farlige individer» må stoppes. «Hatefulle ytringer» må slettes. Hensikten helliger midlet. Litt som under andre sosialistiske revolusjoner. For ha én ting klart: Det som skjer med Europa nå, skjer ikke på grunn av raushet, åpenhet eller et ønske om å styrke Europa. Det skjer på grunn av en ny og tidsriktig grønn global-sosialisme, tretti år etter at Muren mot den blodrøde global-sosialismen ble revet, og 75 år etter at den kullsorte nasjonale sosialismen ble knust. Historien gjentar seg fordi vi aldri klarer å holde dumme, maktsyke mennesker med grandiose, totalitære utopier unna makta.

Europeiske medier fungerer som i Sovjetunionen: Oppdragelse i stedet for oppdagelse  

Denne politiske ensrettingen kunne skje fordi den fjerde statsmakt ikke lenger gjør jobben sin. Pressen har blitt en del av eliten og maktapparatet. Media er infiltrert og overtatt av elitens gruppetenkning, og har blitt logrende lydig mot det globale prosjektet, uansett kostnader.

All systemkritikk og overvåkning har opphørt i NRK, TV2, Aftenposten, Dagbladet og VG. De forsøker ikke avsløre makthaverne lenger, men driver heller systematisk oppdragelse av borgerne til å «tenke rett». Bevisene for denne påstanden er utallige, men hviler først og fremst på fem fakta:

1: Fenomenal mangel på kritiske, analyserende artikler og innslag om klima, innvandring, flerkultur, globalisme, EU og islam.

2: Enorme sosiale, økonomiske og politiske problemer som har fått vokse frem helt uten bremser eller kritikk.

3: Fremvekst av en stor flora av alternative medier, hvorav f.eks. Document.no nå er blant Norges ti største aviser, fullstendig uten offentlig støtte.

4: Den økende viljen til sensur, knebling, voldsbruk og no-platforming mot dissidenter og kritiske medier, uten fnugg av protester fra den del av pressen som får pengene sine uansett.

5: Det sosiale kontrollsystemet «skam» promoteres nå av pressen som noe bra. Men skam tar ikke samfunnet fremover, og fører sjelden til noe godt for noen. 

Beviset for medias sammenbrudd: fremveksten av alternative medier

Når så du sist et kritisk innslag om EU, islam, innvandring, flerkultur, det grønne skiftet eller klimahysteriet på NRK eller TV2? Aldri. Nei, serøst: Det skjer A-L-D-R-I. Og årsaken er at Pravda-pressen ikke forstår hvorfor de skulle sende slike innslag. Det globalistiske politbyrået har jo slått fast hva som er sannheten. Hva fins det å kritisere?
«Det er ingen grunn til å tvile lenger». «The science is settled!». Kritikk vil bare være snålt. Fake news, liksom.

Denne barnslige holdningen irriterer voksne folk: Individualistene. Skeptikerne. De erfarne. Våkne mennesker i alle aldre, som ikke ble født i går. De leter etter ekte nyheter, og finner det i alternative medier. Det som begynte som små, private blogger, er nå millionbedifter og en økende maktfaktor, mens Pravda-pressen mister lesere og anseelse og synker stadig dypere ned i lommene på eliten som gir dem makt gjennom pressestøtte, vennskap, sex og prisdryss. Nå biter sannheten og fakta tilbake. Det er ikke lenger sammenheng mellom hva eliten lover og resultatene folk opplever i hverdagen, og det plager dem. Det kalles kognitiv dissonans.

En smertefull og forvirrende oppvåkning

Det er vondt for mennesker når livsløgnen sprekker. Når kartet ikke korresponderer med terrenget. Når virkeligheten ikke lenger stemmer overens med visjonene i hodet. Når det man var overbevist om, blir motbevist, og når det man ble lovet, ikke blir innfridd. Det svir. Skremmer. Og det er ytterst forvirrende. Mange velger å klamre seg til løgnen, for dét er mye enklere enn å innrømme at man har vært naiv.

Svenskene har ønsket horder av de muslimske kolonistene hjertelig velkommen, gjennom løfter om at de er «flerkulturelle», høyt udannede, i ytterste nød, og at de skal redde Sveriges velferdssamfunn. Ingenting var sant, men mange klamrer seg til løgnen, og det vil bare gjøre problemene verre – som vi ser etter siste valg.

Mange naturelskere i skjærgården har ønsket «det grønne skiftet» velkommen fordi det er nødvendig. Vindturbiner skal redde naturen, og er fremtidens kraftsystem. Men ingenting av dette er sant heller. Nå raseres naturen på vegne av tyske kolonister, og hvor er det egentlig blitt av disse voldsomme klimaendringene? Alt er jo som før? Gamle folk ser ingen forskjell. Å fortsette å tro på løgnene vil bare gjøre dem enda verre.

Så her er vi nå: i utopistenes paradis. Takket være Pravda-pressen 

Europa og Norge har frislipp for enhver drømmer, utopist, fanatiker, dommedagsprofet og folkeforfører. Det er bare å hive seg på! Anything goes! De kjører på med sinnssyke politiske prosjekter basert på moralisme, religion, hysteri, føleri, bestillingsforskning og gruppepress, men aldri logikk, fornuft, økonomi, ansvar eller faktiske resultater.

Disse gærningene kan ture frem helt uhindret, vel vitende om at media og pressen aldri vil kritisere galskapen, uansett hvor sprø den er, og uansett hva det koster. De tror de aldri vil bli holdt ansvarlig for fattigdommen, arbeidsledigheten, splittelsen, volden, drapene, islamiseringen og oppløsningen de skaper, men vi i Document noterer og husker hvem som har ansvaret for hva. Dere skal ikke få slippe unna så lett.

Document er blant Norges største riksaviser 

Vi er ikke med i eliten. Vi står på utsiden, utskjelt og hatet. Men vi bryr oss ikke. Vi vil ikke ha sånne venner,  for vi har viktigere ting på tapetet: ekte journalistikk. Vi sier sannheten uansett hvem som styrer, og vi gjør det ganske bra: I uke 28 postet Document.no fire ganger så mange saker som Klassekampen, og vi høstet tretti ganger så mye aktivitet fra leserne. Kommunistavisen får 40 millioner for jobben de gjør, vi får ikke en krone. For vi vil ikke ha sølvpenger. Vi er ikke til salgs. Vi vil heller ha penger fra lojale lesere.

Så ikke vær en gratispassasjer. Sannheten har en pris. Betal 200 kr måneden i fast abonnement, for hvis bare 10 % av leserne våre gjør det, kan vi doble innsatsen, og virkelig irritere eliten. Eller velte den.

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.