Sakset/Fra hofta

Et høyst usedvanlig trekk ved den politiske situasjonen i Italia den senere tiden er at den hardeste motstanden mot Lega og Matteo Salvini har kommet fra paven og Vatikanet.

Pave Frans nevner aldri Salvini ved navn, men med sine gjentatte fordømmelser av stengte grenser og stadige oppfordringer til å ønske migranter velkommen, er det ingen som er i tvil om at alt sammen er myntet på Europas nasjonalpopulistiske partier generelt og Lega spesielt.

Dertil kommer at paven skyr enhver anledning til institusjonell omgang med Salvini, selv om dette kunne ha falt naturlig en rekke ganger i et land som Italia, hvor det bestandig har vært nokså utstrakt kontakt mellom paven og toppolitikere.

Et paradoks ved pavens isnende kjølighet overfor Lega er at Matteo Salvini har stor appell blant vanlige katolikker. Lega-lederen unnlater heller ikke å forsvare kristne verdier og tradisjoner. I valgkampen har han sågar latt seg avbilde med krusifiks i hånden.

Ikke desto mindre har både fader Antonio Spadaro, redaktøren for tidsskriftet La Civiltà Cattolica, som redigeres i Vatikanet, og kardinal Gualtiero Bassetti, som leder den italienske biskopkonferansen, uttalt offentlig at de som er imot innvandring, ikke er kristne. Uttalelsene lyder som et ekko av pave Frans’ tidligere utfall mot USAs president Donald Trump, og er uten skygge av tvil myntet på Salvini.

Tålmodigheten med pave Frans’ oppførsel vis-à-vis Salvini har etter hvert blitt nokså tynnslitt både blant katolske prester og vanlige katolikker. Nå tar også en fremtredende kardinal bladet fra munnen.

Kardinal Gerhard Müller, Lega-leder Matteo Salvini, og pave Frans. Fotografier: Stefano Rellandini, Alessandro Garofalo og Yara Nardi / Reuters / Scanpix.

I et oppsiktsvekkende intervju med Corriere della Sera tirsdag tar kardinal Gerhard Müller til motmæle mot paven i ordelag som er høyst uvanlige overfor Den katolske kirkens overhode: Kirken gjør galt i å ta avstand fra Salvini, mener Müller.

Corriere della Sera: De er ikke enig i kritikken mot Salvini fra visse personer som står paven nær. Hvorfor ikke?

Gerhard Müller: Geistlige autoriteter kan ikke uttale seg som om de var dilettanter i teologiske spørsmål. Og de må fremfor alt la være å blande seg inn i politikken når det finnes demokratisk legitime parlamenter og regjeringer, som i Italia. Det er bedre å snakke med Salvini, diskutere med ham og korrigere ham ved behov.

Ble De ikke irritert av bruken av religiøse symboler i valgkampen?

Jeg likte det ikke, og det burde ha vært unngått. Men jeg mener det er verre hvis biskoper forveksler trosspørsmål og politiske spørsmål. Man kan kritisere den som ikke aksepterer visse prinsipper, men ikke lukke døren for vedkommende. Og det finnes dessuten land som vil avkristne Italia og Europa, mens Salvini har henvist til EUs fedre og de kristne røttene. Jeg foretrekker de som snakker om kristen tradisjon, fremfor de som fjerner den. Det er absurd at samarbeidspartnere av paven, som Spadaro, opphøyer seg til politiske dommere. Hvem autoriserer ham til å gjøre det?

Spadaro er talsmann for paven, men mangler teologisk grunnlag for sine påstander om at folk ikke er kristne av politiske grunner, sier Müller.

De angriper altså paven.

Jeg angriper ingen. Innvandringen er et politisk tema med dype etiske begrunnelser. Man kan si at en politiker behandler temaet som en god eller mindre god katolikk. Vi kan formane, men ikke fryse ut.

Det var også galt av paven å uttrykke seg i lignende vendinger overfor Trump, sier Müller. Kirken må anerkjenne den politiske sfærens autonomi.

Kanskje det også beror på at kirken rolle har forandret seg.

Men kirken må forsone, ikke splitte. I dag blir imidlertid alle som kritiserer kirken, stemplet av paven som fiende. Og legfolk som sier noe annet enn kirken, blir definert til ikke å være kristne.

Kardinalen gjør en fundamental distinksjon mellom den politiske og den religiøse dimensjonen ved mennesket som burde være unødvendig. Men den er ikke det:

Driver ikke De også med politikk når De forsvarer Salvini?

Jeg forsvarer ikke Salvini, jeg forsvarer at han er og kaller seg katolikk. Det finnes katolikker i Femstjernersbevegelsen også, slik det gjør i alle partier. Jeg forsvarer troen deres, ikke politikken deres. Man kan ikke avvise den religiøse troen hos noen som er aktiv i ett parti og ikke i et annet.

Müller var av pave Benedikt XVI blitt utnevnt til prefekt for Kongregasjonen for troslæren, et verv B16 selv hadde hatt før ham, men ble siden avsatt av pave Frans. Avisen antyder at Müller er bitter og hevngjerrig:

Er De sikker på at kritikken Deres ikke skyldes fordommer mot pave Frans?

Slik jeg ser det, er paven og biskopene forpliktet til et religiøst oppdrag. Men jeg har aldri vært og kommer aldri til å bli imot paven. Jeg er simpelthen bekymret for den dreiningen situasjonen har tatt og for ansvarligheten til noen av rådgiverne hans.

De anses som en lederskikkelse for de konservative i Vatikanet.

Begrepet konservativ har med politikken å gjøre, og for meg som teolog er det en fornærmelse. Om det finnes splittelse, så er det mellom ortodoksi og vranglære.

Er De leder for de ortodokse?

Jeg er ingen leder, men jeg er ortodoks. Og man kan ikke si at den som ikke er enig i at man skal ta imot migranter, ikke er kristen. Det er klart at vi må inkludere migranter, men vi må ikke identifisere oss med en bestemt politikk. Folk forstår det ikke, og de blir desorienterte. Når Salvini kritiserer paven på domkirkeplassen i Milano, får han applaus. Hvor er vi endt opp?

Müller påpeker at paven opptrer uhyre inkonsekvent, men er hensynsfull nok til ikke å minne om at han drar til Midtøsten for å kysse imamer:

Det er høyst eiendommelig at paven tar imot folk som er svært sekularistiske, men ikke Salvini. Han er i dialog med regimet i Venezuela, og med Kina, som har plassert millioner av kristne i omskoleringsleire, som har ødelagt kirker og forfulgt kristne. Men her i Italia befinner vi oss ikke i Kina. Vi må snakke med alle i en atmosfære av brorskap.

Tror De at det har noen hensikt?

Selvfølgelig. Disse formene for ekskommunikasjon forandrer ikke velgernes innstilling til Lega, men de splitter katolikkene – fra grunnplanet til presteskapet.

Hvor bortreist pave Frans er i innvandringsspørsmålet, kommer usedvanlig klart til uttrykk i et intervju han har gitt til Vatican News som også er omtalt hos Breitbart: Sverige er et forbilde, mener paven, og viser til de gode erfaringene med innvandringen fra Latin-Amerika på 1970-tallet – et innvandringsfenomen som både kvalitativt og kvantitativt er lysår unna det Sverige har sett de siste årene.

 

Støtt Document – ingen andre gir deg denne informasjonen

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.