Pave Frans under en audiens i Vatikanet den 23. august 2023. Foto: Andrew Medichini / AP / NTB.

Motsetningene mellom liberale og konservative har vært en del av tingenes tilstand i Den katolske kirken i alle fall siden Andre Vatikan­konsil (1962–1965), der romerkirken iverksatte en liturgisk modernisering og en oppmykning i holdningen til andre kirkesamfunn på initiativ fra pave Johannes XXIII og deretter gjennomført av pave Paul VI.

Men aldri har uoverens­stemmelsene mellom de to fraksjonene brutt ut i så åpen strid som etter at pave Frans i desember godkjente at kirken kan velsigne homofile par.

Praksisen med katolske presters velsignelse av homofile par har i noen år pågått i Tyskland, der de katolske biskopene begynte med slikt uten Vatikanets samtykke, nokså sikkert ansporet av at den argentinske paven er kolossalt mye mer liberal enn sine to forgjengere Johannes Paul II og Benedikt XVI.

Der JP2 og B16 utvilsomt ville ha brukt all sin autoritet på å bekjempe praksisen, har altså F1 i stedet valgt en imøte­kommende linje. Det slo ikke desto mindre ned som en bombe i kirkelige kretser da Vatikanet den 18. desember offentlig­gjorde erklæringen Fiducia Supplicans, der Kongregasjonen for troslæren med pavens godkjennelse og signatur åpner for at homofile par (og andre par i en «irregulær» situasjon) kan velsignes under visse betingelser.

Det er vanskelig å gi en teologisk begrunnelse for hvordan kirken kan velsigne par som i henhold til troslæren er uløselig knyttet til det som for kirken er synd, og når erklæringen skaper mer forvirring enn oppklaring på dette punktet, skyldes det sann­synligvis at dokumentets hensikt først og fremst er å vise kompromiss­vilje for å holde kirken samlet.

Tilsynelatende har pave Frans oppnådd det motsatte. Tallrike katolske prester, fremfor alt fra afrikanske land, men også sentral- og øst­europeiske land, har gått hardt ut mot åpningen for å velsigne homofile par.

Bispekonferansene i Zimbabwe, Ghana, Togo, Nigeria, Kamerun, Malawi og Zambia har allerede avgjort at de ikke kommer til å forholde seg til Fiducia Supplicans.

Troskongregasjonens leder, biskop Víctor Manuel Fernández, også han argentiner, har siden gått ut og presisert at erklæringen fra Vatikanet er bindende for alle. Men kamplysten på konservativ side er åpenbart stor. Paven er 87 år, og det mer enn antydes omkamp om saken den dagen Frans’ etterfølger er på plass.

Hvor dypt denne konflikten stikker viser ikke minst at en kardinal nå anklager paven for kjetteri.

Det handler om den konservative og verbalt vanligvis svært tilbake­holdne kardinal Robert Sarah fra Guinea, som lørdag 6. januar gikk ut med denne eksepsjonelt harde anklagen mot pave Frans.

Catholic News Agency skriver:

Cardinal Robert Sarah responded to the controversial Vatican declaration that allows clergy to bless same-sex couples in certain scenarios by instructing the faithful to “respond to confusion with the word of God” in a Jan. 6 reflection.

“We do not oppose Pope Francis, but we firmly and radically oppose a heresy that seriously undermines the Church, the Body of Christ, because it is contrary to the Catholic faith and Tradition,” Sarah wrote.

Kardinalen har også kunngjort sin opposisjon mot paven på X:

Hverken menige prester eller katolikker flest gjør noe stort nummer ut av denne striden, som ikke influerer vesentlig på deres daglige religiøse liv – også for ikke å forsterke splittelsen som nå herjer lenger opp i det geistlige hierarkiet.

I sitt stille sinn setter vanlige katolikker sin lit til at pave Frans’ bravader i det lange løp ikke skal sprenge kirken i stykker. Kirken har overlevd verre rystelser tidligere i historien, tenker de.

 

Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp eboken her!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.