Diskusjonene skjer bak lukkede dører, og lekkasjer er strengt forbudt. Men når hvit røyk siver ut fra Det sixtinske kapell, vet verden at en ny pave er valgt.

Det har gått over to uker siden pave Frans døde og verden tok farvel med det som var Den katolske kirkes mest liberale og reformvennlige pave på lang tid.

I dag klokka 16.30 starter det historiske møtet – konklavet – som skal avgjøre hvem som blir hans etterfølger. Beslutningen skal tas av i alt 133 av kirkens nesten 250 kardinaler – alle under 80 år.

Ingen tidsramme
Møtet kan vare i timer, dager eller måneder – avhengig av hvor lang tid det tar å få to tredeler av dem til å samle seg om én kandidat.

Den som blir valgt, blir overhode for i alt 1,4 milliarder katolikker.

Hva som blir sagt bak lukkede dører i Det sixtinske kapell, er hemmelig. Skulle en av kardinalene avsløre hva som foregår, risikerer han å bli kastet ut av Kirken. Kardinalene har heller ikke lov til å kontakte noen utenforstående før de har tatt en beslutning, og de må la mobiltelefonene være igjen utenfor.

Vatikanet har varslet at telefonforbindelsen mellom Vatikanet og omverdenen kommer til å bli kuttet fra klokka 15.00 onsdag og fram til valget er klart.

Diskusjoner om profil
I prinsippet kan alle ugifte, katolske menn over 25 år velges til pave, men i praksis er det kun kardinalene som regnes som reelle kandidater.

Diskusjonene vil kunne handle om geografi – for eksempel om turen er kommet til en afrikansk eller asiatisk pave. Men spørsmålet om hva slags profil den neste paven skal ha, er minst like viktig.

Kommer de til å velge en som i likhet med pave Frans har et relativt liberalt sinnelag, eller vil de vektlegge en mer konservativ og tradisjonstro kandidat uten det samme politiske engasjementet som forgjengeren?

Pave Frans var også en ivrig brobygger og var den første paven som besøkte Irak og De forente arabiske emirater.

Har minsket avstanden
I forkant av konklavet har det vært arrangert daglige møter i Vatikanet der alle kardinalene har kunnet delta, også de som er over 80 år. Både Vatikanets økonomiske situasjon og mulige reformer har stått på dagsordenen.

Møtene skulle minske avstanden mellom de ulike kardinalene, og det har de lyktes med, ifølge den fransk-algeriske kardinalen Jean-Paul Vesco.

– Vi har kommet fra så mange land, mange av oss har aldri møtt hverandre før. Endelig har vi blitt kjent med hverandre, sier han til den italienske avisen Corriere della Sera.

– Det er minst fem eller seks kandidater. Det er de såkalte «naturlige» kandidatene – de som allerede er kjent for sin rolle og personlighet. Og det er de som taler og får deg til å tenke «det var sterkt», sier Vesco.

Men han insisterer på at det ikke har dukket opp noen klar favoritt.

Overraskelser?
Flere eksperter mener ifølge nyhetsbyrået AFP at det kan komme overraskelser, og at det langt fra er sikkert at den nye paven følger i Frans’ liberale fotspor.

Konklavet som nå holdes, er det største og mest internasjonale noensinne. Kardinalene kommer fra 70 ulike land på fem kontinenter.

Ved forrige pavevalg brukte kardinalene mindre enn to dager. Det samme skjedde da forgjengeren pave Benedikt XVI ble valgt i 2005.

For hver avstemning – to ganger om morgenen og to ganger om ettermiddagen – brennes stemmesedlene. Når det ikke lykkes å sikre to tredels flertall om en kandidat, slippes det ut svart røyk. Når avgjørelsen er klar, vil det stige hvit røyk fra pipen på Det sixtinske kapell.

Dette skjer når kardinalene skal velge ny pave

* Onsdag 7. mai samler 133 kardinaler i Den katolske kirke seg til konklavet – et møte bak lukkede dører i Det sixtinske kapell. Her skal de sammen velge en ny pave. Prosessen har ingen tidsramme, men varer fram til en ny pave er valgt.

* Ordet konklave stammer fra latinsk «cum clave» (med nøkkel). I moderne tid er valget som oftest unnagjort på noen dager, men i det 13. århundret tok det nesten tre år å få valgt pave Gregor X.

* Kirken har cirka 250 kardinaler, men kun de som er under 80 år, får delta i pavevalget. Rundt 80 prosent i denne gruppen er utpekt av pave Frans.

* Avstemningen foregår skriftlig og blir gjentatt to ganger om morgenen og to ganger på ettermiddagen inntil en kandidat har oppnådd to tredels flertall.

* Når en avstemning ender uten det nødvendige flertall, markeres det med svart røyk fra en pipe på kapellet.

* Dersom kardinalene ikke lykkes i løpet av 30 forsøk, holder det med absolutt flertall.

* Når ny pave er valgt, brennes stemmesedlene sammen med kjemikalier som fører til at det slippes ut hvit røyk.

* Den valget har falt på, blir deretter spurt om han takker ja og bedt om å oppgi hvilket navn han ønsker å ta som pave.

* Den nye paven går deretter til Tårerommet, et lite rødt rom i tilknytning til Det sixtinske kapell, der han ifører seg pavekappen, et stort kors og zucchettoen, pavens lille røde kalott.

* En tjenestemann i Vatikanet går deretter ut på balkongen over Petersplassen og roper «Habemus Papam» – «Vi har en pave».

* Den nye paven følger etter og velsigner de frammøtte og resten av verden.

* Pave Frans var fra Argentina og den første paven fra Sør-Amerika. Han var pave fra 13. mars 2013 og fram til sin død 21. april i år. Han ble begravd lørdag 26. april.

Kilder: AFP, NTB

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.