I Trumps tidsalder har verden fått den første amerikanske paven i historien. Kardinal Robert Francis Prevost har tatt navnet Pave Leo XIV, og spørsmålet alle stiller seg er hvorvidt hans pontifikat vil påvirkes av hans nære bånd til forgjengeren, pave Frans.

«Habemus Papam!». Vi har en pave.

Hvitt røyk steg opp fra pipa på Det sixtinske kapell klokken 18:07 lokal tid, noe som signaliserte at konklaven hadde nådd det nødvendige to-tredjedels flertall blant de 133 kardinalelektorene som var samlet i Vatikanstaten. Idag er en ny pave valgt, den 267. lederen av Den romersk-katolske kirke.

Geistlige feirer etter at hvit røyk steg opp fra skorsteinen på Det sixtinske kapell, hvor 133 kardinaler hadde samlet seg på den andre dagen av konklavet for å velge en etterfølger etter avdøde pave Frans, i Vatikanet, torsdag 8. mai 2025. (AP Foto/Francisco Seco)

Valget av pave Leo XIV, tidligere kardinal Robert Francis Prevost, markerer et historisk øyeblikk i den katolske kirke. Som den første amerikanske paven bringer han med seg en unik kombinasjon av internasjonal erfaring og en pastoral visjon nært knyttet til pave Frans. Likevel er det nettopp denne tilknytningen som skaper skepsis blant tradisjonalistene i kirken.

En progressiv pave?

Pave Leo XIV har tidligere vært prefekt for det innflytelsesrike Dikasteriet for biskoper siden april 2023. Hans bakgrunn er preget av omfattende misjonsarbeid i Peru, hvor han tjenestegjorde både som prest og senere som biskop i totalt 22 år. Etter sin tid i Peru ledet han augustinerne i to påfølgende perioder. Denne erfaringen gjør at han fremstår som en internasjonal kandidat snarere enn en rent amerikansk figur, noe som i noen grad mildner bekymringer om å velge en pave fra en supermakt.

Som en pave med et sterkt fokus på miljøvern, fattigdomsbekjempelse og støtte til migranter, viderefører Leo XIV pave Frans’ pastorale linje. Han har uttrykt at biskoper ikke bør opptre som «små prinser som sitter i sine kongedømmer», og hans pastorale tilnærming handler om å møte folk der de er. Dette skaper imidlertid usikkerhet blant mer konservative kardinaler, som har etterlyst en retrett fra Frans’ progressive agenda.

Balansegang

En annen side ved pave Leo XIVs bakgrunn som skaper debatt, er hans håndtering av saker om seksuelt misbruk blant geistlige. Selv om han har blitt kritisert, har hans kolleger roset hans evne til diskresjon og refleksjon i kompliserte spørsmål. Han er kjent som en god lytter og en skarp analytiker, noe som har gitt ham respekt blant mange biskoper.

Den katolske kirkes Oslo-biskop Fredrik Hansen uttrykte glede over valget. Til NRK sa han:

Han er en misjonsprest. En ordensprest. En mann som kjenner verden og kjenner kirken.

Til tross for sitt omdømme som en omtenksom leder, er pave Leo XIVs progressive linje en utfordring for de som ønsker en mer konservativ kurs. Det at han ble kardinal så sent som i 2023 gjør også at enkelte ser på hans pontifikat som en overgangstid snarere enn en ny æra.

Med pave Leo XIV i førersetet står Vatikanet overfor en delikat balansegang mellom å videreføre Frans’ reformer og svare på kravet om mer tradisjonell ledelse. Hvordan han vil klare denne utfordringen, gjenstår å se.