Hvis ikke paven forstår at noen forsøker å bruke ham i et politisk spill rettet mot USAs president, er det ikke lett å hjelpe ham. Han ser ut til å gå rett i fellen og bruker ord og uttrykk forbundet med venstresiden og woke-ideologien. Marxistene er eksperter på å bruke ord som «nykolonialistisk». Hvorfor må paven bruke slike ord?

Hvis du forømmer «brudd på folkeretten» begått av «nykolonialistiske verdensmakter», er det liten tvil om hvem du mener.

Når du i tillegg går i clinch med Trump og kritiserer krigen i Iran, er du blitt en aktør i verdenspolitikken. Er dét klokt?

Venstresiden er selvsagt begeistret. Men komplimenter fra den kanten polariserer. Det vrimler av liberale prelater som ikke har noen skrupler med å kaste seg inn i den politiske striden. De er manipulative.

– Pave Leo etablerer seg selv som en moralsk leder på globalt nivå, sier biskop John Stowe i Lexington i den amerikanske delstaten Kentucky.

Stowe er president i en amerikansk katolsk fredsorganisasjon. Han mener pavens seneste budskap har mer tyngde når de framføres i Afrika, i direkte møter med mennesker som har opplevd krig, vold, sult og kronisk fattigdom.

Paven har latt seg lokke ut på glattisen.

Men da paven holdt tale foran tusenvis av katolikker i Kamerun torsdag, fortsatte Leo å kritisere verdens tilstand og verdensledere «som bruker milliarder på drap og ødeleggelse».

– Verden herjes av en håndfull tyranner, fastslo han, og gikk i rette med dem som manipulerer med religion for sin egen «politiske, økonomiske og militære vinning».

– Det er en verden snudd på hodet, en utnyttelse av Guds skaperverk som må fordømmes og avvises av enhver ærlig samvittighet, sa han.

Tyrann er hva Demokratene har kalt Trump. Å si at det manipuleres med religion, kan kun rettes mot kristenkonservative. Ingen vil vel si at venstreorienterte bruker religion politisk? Leo har nå plassert seg solid på venstresiden, så solid at han ikke selv synes å være klar over hvor han befinner seg.

Det er en av venstresidens akilleshæler at de ikke ser skogen for bare trær. De er så overbevist om sin egen moralske overlegenhet at de ikke klarer se sin egen forutinntatthet. De opplever det i stedet som sannhet. Da begynner det å bli farlig for en som sitter i Peters stol. En kristen leder skal fremfor alt være ydmyk.

Det kryr av velmenende rådgivere, og Leo burde vite at de kommer i fåreskinn. Når en «ekspert» mener han bør fordømme Trump for ikke å havne i samme situasjon som Pius XII, som bebreides for ikke å ha rykket ut mot Hitler, burde varsellampene blinke.

Massimo Faggioli, som er ekspert på paveembetet, bruker pave Pius XII som eksempel. Han var pave under annen verdenskrig og ledet et hemmelig nettverk som skjulte jøder for å hindre at de ble sendt til konsentrasjonsleirer og drept. I dag blir han likevel kritisert av enkelte for ikke å ha snakket høyt nok om det pågående folkemordet.

– Det henger alltid et spøkelse av Pius XII der, sier Faggioli, som er professor ved Trinity College i Dublin, noe han mener kan forklare hvorfor pave Leo nå har bestemt seg for å snakke høyere og tydeligere.

– Jeg tror ikke han vil at Vatikanet skal bli beskyldt for å være for forsiktig mot trumpismen fordi han er amerikansk, føyer han til.

Dette er historiefordreining. Pave Pius XII var først nuntius til Berlin – sendebud – og ble senere pave. Han var den som inngikk konkordatet med Hitler hvor kirken avsto fra å utfordre regimet i bytte med å bli latt i fred. Da jødeforfølgelsene tiltok, var Vatikanet en av de best informerte i hele Europa, men paven sa ingenting. Å si at han blir kritisert av «enkelte», er et understatement av dimensjoner.

I filmen «Nuremberg», som går på norske kinoer, oppsøker den amerikanske aktor Jackson pave Pius for å be om støtte til et rettsoppgjør. Pave Pius avslår blankt, med henvisning til at det vil være å blande seg inn i politikk. Snur på hælen og går. Jackson roper etter ham: Så du vil heller gå inn i historien som den som inngikk konkordatet med Hitler og lukket øynene for det som skjedde? Ordene treffer paven som piskeslag, og Jackson får den støtten han kom for.

Det er riktig at paven på slutten av krigen, da tyskerne hadde tatt over og begynte jakten på italienske jøder, åpnet klostre og skjulte mange jøder. Men det kunne ikke vaske bort at paven visste om Holocaust som en av de første i Europa.

Nå brukes pave Pius som et våpen for å presse dagens pave til å rykke ut mot Trump. Hvis Leo tror at han kan vaske vekk fortidens synder ved å fordømme en president som er i ferd med å skape fred i Midtøsten og tar et oppgjør med narkokarteller, tar han grundig feil og mangler totalt politisk kompass.

En pave bør motstå smiger for ikke å bli forledet:

– Normalt er paver og Vatikanet forsiktige når det dreier seg om internasjonal politikk, de foretrekker diplomati framfor offentlig kritikk, sier John Thavis, en pensjonert Vatikan-korrespondent som har dekket tre paveperioder, til nyhetsbyrået Reuters.

Maktkritikk er blitt et moteord, men når det kommer fra dem som selv er mektige, er det ikke mye verd.

Med sine seneste uttalelser kan Leo ha ordlagt seg mer kraftfullt enn både pave Frans og enhver tidligere pave, mener John Thavis.

– Andre paver, deriblant pave Johannes II og Frans, har snakket om faren ved ideologiske tyrannier og nykolonialisme. Men når Leo sier at verden herjes av en håndfull tyranner, synes jeg det virker som en mye mer direkte utfordring til mektige lands ledere, sier han.

Vi hadde ikke trengt flere runder hvor paven utilslørt står på den progressive siden. Den konservative bevegelsen lar seg ikke stanse, men paven kunne innlagt seg en fortjeneste ved å anerkjenne at folk er glad i landet sitt, jorda si og historien. Heri inngår kirken. Nå oppleves det som om paven slår hånden av dem.

Det skjer ved begynnelsen av kristenforfølgelser også i Europa. Pave Leo skuffet stort ved sin unnfallenhet under Afrika-reisen.

Skal han gjenta sin forgjengers unnfallenhet overfor ondskapen?

De liberale nekter å se den, eller de er alliert med den.

Det er derfor de hater Trump.

 

 

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.