Espen Teigen 
Etter pave Frans’ død peker bettingmarkedene ut to favoritter: én som kan videreføre den radikale kursen – og én som kan snu den. Det er duket for maktkamp i Vatikanet.
Etter pave Frans’ død i en alder av 88 år er spekulasjonene i full gang om hvem som vil overta som den mektigste religiøse lederen i verden.
I norske medier har afrikaneren kardinal Sara blitt fremhevet som «favoritt», men bettingsmarkedene er ikke enige med norske medier.
Favoritten vil fortsette den radikale agendaen
De to favorittene er kardinal Luis Antonio Gokim Tagle og kardinal Pietro Parolin.
Ifølge spillselskapet William Hill har både Tagle og Parolin lavest odds, med 7/4, som tilsvarer rundt 36 prosents sjanse for å bli valgt.
Kardinal Luis Antonio Gokim Tagle er 67 år gammel og tidligere erkebiskop av Manila på Filippinene. Han er i dag pro-prefekt for Dikasteriet for evangelisering i Vatikanet, og er kjent som en nær alliert av pave Frans. Tagle ses som en viderefører av Frans’ pastorale og inkluderende linje, og dersom han blir valgt, vil han bli den første asiatiske paven i historien.
Det er samtidig verdt å bemerke at valgene av pave stort sett har overrasket, og at selv om bettingmarkedene har små favoritter, vil det ikke bety at det nødvendigvis blir en av disse.
Kardinal Pietro Parolin, 70 år gammel, har siden 2013 vært Vatikanets statssekretær – en slags utenriksminister og en av de mektigste stillingene i Den hellige stol. Parolin har hatt ansvaret for en rekke diplomatiske prosesser, blant annet normaliseringen av forholdet mellom Vatikanet og Kina. Han regnes som en samlende skikkelse og en erfaren administrator med solid støtte i det sentrale Vatikanet.
Alle døpte katolske menn kan i teorien bli pave. Men helt siden 1328 har en av kardinalene blitt valgt.
De konservative kandidatene
Blant de mer konservative kandidatene nevnes kardinal Péter Erdő fra Ungarn, kardinal Peter Kodwo Appiah Turkson fra Ghana og kardinal Robert Sarah fra Guinea. Erdő har odds på 8/1, mens Turkson og Sarah begge ligger på 10/1. Disse tre representerer en mer tradisjonell linje i teologi og moralspørsmål, og kan appellere til kardinaler som ønsker en tydeligere konservativ kurs.
Den ungarske kardinalen Péter Erdő uttalte i 2015 at å legge til rette for den store flyktningstrømmen til Europa, var som å oppfordre til menneskesmugling. Han har også kjempet for å renvaske kardinal Jozsef Mindszenty, hans forgjenger, som kjempet mot det ungarske kommunistiske regimet. I 2012 lyktes han.
En annen kandidat med støtte i tradisjonelle kretser, er kardinal Marc Armand Ouellet fra Canada. Han har tidligere vært prefekt for bispekongregasjonen og regnes som en teologisk tungvekter, men er noe lenger bak på oddstabellen.
Det kommende konklavet vil bestå av 135 stemmeberettigede kardinaler fra 71 land. Av disse ble hele 108 utnevnt av pave Frans, noe som kan gi kandidater i hans ånd et overtak. Samtidig har tidligere pavevalg vist at resultatet ofte er uforutsigbart – pave Frans var heller ikke favoritt da han ble valgt i 2013.
Kardinalene vil samles i Det sixtinske kapell i Vatikanet for å velge den nye paven i løpet av kort tid. Verdens øyne er nå rettet mot Roma, og utfallet av valget vil prege den katolske kirken i tiår fremover.
Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.
Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.
