Sakset/Fra hofta

Igjen en morgensending om «hatefulle ytringer» i NRK. Denne gang om lokalpolitikere, hvorav noen gir seg. Men det skisseres få løsninger ut over at slik oppførsel er uakseptabel.

Det ligger snublende nær å foreslå og samtykke i sensur av folk som ikke kan oppføre seg.

Men alle vet at dette vil ha store omkostninger for måten nettet fungerer på. Politiske myndigheter legger nå stort press på leverandører som selv har slagside mot venstre. Politikerne ønsker å gripe inn. Men selv ikke Zuckerberg er med på det.

Facebook jobber med tiltak for å hindre strømming av terrorangrep, men det er uaktuelt å innføre forsinkelser på slike direktesendinger, sier Mark Zuckerberg.

Facebook har blitt kritisert for at gjerningsmannen bak terrorangrepet mot to moskeer i Christchurch på New Zealand brukte plattformen til å strømme angrepet.

Facebook-sjefen sier at forsinkelser på strømming «kunne ha» begrenset antall seere som fulgte massakren direkte. Men å iverksette et system med tidsforsinkelse på direktesendinger vil være et «fundamentalt brudd» med folks oppfatning av hva strømming er, uttalte Zuckerberg i et intervju med ABCs «Good Morning America» torsdag.

– Flesteparten av dem som strømmer, filmer bursdagsfester eller er sammen med venner, sa han.

– En av tingene som er magisk ved strømming, er at det er toveis, ikke sant? Så du kringkaster ikke. Du kommuniserer. Og folk gir kommentarer tilbake. Hvis det var forsinkelser på strømming, ville ikke dette fungere, sa Zuckerberg.

Facebook har strammet inn regelverket for strømming, og har også tatt i bruk programvare som raskt skal identifisere redigerte versjoner av voldelige videoer eller bilder, og å hindre dem fra å bli delt eller lagt ut på nytt.

Zuckerberg sa også i intervjuet at han har tiltro til Facebooks nye tiltak som skal hindre påvirkning av amerikanske valg. Det dreier seg blant annet om å verifisere annonsører som legger ut politisk reklame. (NTB) 4. april.

Politikerne har latt tech-selskapene gjøre som de ville. Politisk sto de for det samme som politikerne. I virkeligheten har politikerne outsourcet ytringsfriheten til store kommersielle selskaper.

Nå gjør høyreekstrem terror at politikerne ønsker å sensurere mediene i sanntid. Det var aldri noe slikt krav da IS livestreamet sine henrettelser. Folk gjør seg derfor sine refleksjoner: Er dette en elite i panikk?

Allerede så tidlig som i 2016 ønsket Europarådets komite mot rasisme og intoleranse, ECRI, ledet av svensken Christian Åhlund, at mediene ikke skulle nevne at terrorister er muslimer. Kravet ble fremmet overfor den britiske regjering, som avviste det. Ifølge ECRI har det blitt mer hatprat og fremmedfrykt i Storbritannia, og mediene har noe av ansvaret.

The report, from the European Commission against Racism and Intolerance (ECRI) body, said there had been an increase in hate speech and racist violence in Britain between March 2009 and March 2016.

In an audacious move, the report recommends the British media be barred from reporting the Muslim background of terrorists.

And it comes after multiple terror atrocities by Muslim extremists across Paris, Brussels, Munich and other German cities over the last year.

ECRI mener å ha registrert at motviljen mot muslimer vokser i takt med terrorangrepene. Det er kanskje ikke så rart? Det vil ECRI ha slutt på, og foreslår at mediene ikke skal få lov å nevne deres motivasjon eller bagatellisere den.

The 83-page report states: ‘ECRI considers that, in light of the fact that Muslims are increasingly under the spotlight as a result of recent ISIS-related terrorist acts around the world, fuelling prejudice against Muslims shows a reckless disregard, not only for the dignity of the great majority of Muslims in the United Kingdom, but also for their safety.

‘In this context, it draws attention to a recent study by Teeside University suggesting that where the media stress the Muslim background of perpetrators of terrorist acts, and devote significant coverage to it, the violent backlash against Muslims is likely to be greater than in cases where the perpetrators’ motivation is downplayed or rejected in favour of alternative explanations.’ (…)

ECRI Chair Christian Ahlund, said: ‘It is no coincidence that racist violence is on the rise in the UK at the same time as we see worrying examples of intolerance and hate speech in the newspapers, online and even among politicians.’

 

European human rights chiefs order the British press NOT to reveal when terrorists are Muslims in crackdown on freedom of speech

Dette var et utspill fra en politisk korrekt, nidkjær komite som sporet av. Men på disse tre årene har tendensen blitt mainstream: Mediene må bidra til at terror ikke slår over i det de nå vil ha som et etablert begrep: islamofobi.

Ignorerer nettets natur

Når det gjelder den norske undersøkelsen, er det visse elementære innsikter som savnes: Nettet og sosiale medier har sluppet løs folks «innvoller». Folk reagerer med følelser, og noen slipper ut gørr. Det er hverken vakkert eller hyggelig. Men å tro at man skal kunne utrydde dette, virker uoppnåelig uten å innføre sensur som vil hive barnet ut med badevannet, dvs. effektivt drepe ytringsfriheten.

Politikere og medier bruker hverandre til å drive frem en bevegelse for mer sensur. De stiller opp enkle spørsmål: Du er vel ikke for at folk hetses så de slutter i politikken? Svaret er enkelt: Nei. De får det til å høres ut som den mest naturlige ting av verden at svinske folk må utestenges.

To refleksjoner:

Ikke legg ut for mye personlig på Facebook, og ikke være for tilgjengelig. Ha en lukket profil.

Deretter – og dét er det vanskeligste: Visse politikere inntar standpunkt som provoserer en stigende del av befolkningen. Disse politikerne vil ikke innse at velgernes sinne kan være noe de har fortjent å pådra seg. Det rettferdiggjør ikke trusler, men er med på å forklare dem.

PS: Mediene gjør det samme når de forklarer at muslimer er sinte fordi de ikke blir respektert og forstått. Det er merkelig at forståelsen for sinte reaksjoner bare går én vei.

Også dette er med på å fyre opp under raseriet.

 

43 prosent av norske lokalpolitikere har opplevd trusler eller hatefulle ytringer. Halvparten har vurdert å gi seg i politikken på grunn av dette.

Det viser en undersøkelse Ipsos har utført for KS.

– Omfanget av hat og trusler mot lokalpolitikere er svært alvorlig. Det truer både demokratiet og ytringsfriheten når folk ikke tør debattere viktige samfunnsspørsmål. Når om lag halvparten sier de vurderer å ikke stille opp til valg, så er vi i alvorlig krise, sier styreleder Gunn Marit Helgesen i KS.

Tallene viser også at 15 prosent har sluttet som en konsekvens av trusler.

Undersøkelsen viser videre at de yngste lokalpolitikerne er de som får flest hatefulle ytringer.

I tillegg til dette har 13 prosent fortalt at de har opplevd direkte trusler.

– Dersom yngre ikke vil delta i den offentlige debatt eller i et kommunestyre fordi de blir trua eller utsettes for hets, kan det få alvorlige konsekvenser for samfunnet vårt. Det er viktig at vi snakker om tema og er tydelige på at ingen ikke skal tåle hat, trusler eller sjikane, sier Helgesen. (NTB)