Nytt

Bildet: Sensurens ansikt: Justisminister Heiko Maas, som tilhører SPD. Den tyske regjering synes å tro den har funnet på en smart løsning for å løse problemet med uønskede uttrykk på nettet. Mens de var i gang slang de også på «fake news». Uten å merke det har de slått inn på et spor som har ført Tyskland inn i tragedier gang på gang: I stedet for å hogge over den gordiske knuten importerer man den og gjør at den vendes man en selv. Med en viktig tilføyelse: Politiske problemer av det omfang Europa står overfor skal helst ikke betraktes som noe man kan hugge over. Selve tilnærmingen er gal. Foto: Fabrizio Bensch/Reuters/Scanpix

Den tyske regjering vedtok fredag en lov mot hatprat og «fake news» på nett som er så generell at den åpner for vilkårlighet. Myndighetene legger ansvaret for.å patruljere nettet på kommersielle selskaper. Når loven i tillegg truer med astronomiske bøter, har man lagt premissene for streng sensur.

Regjeringspartiene – CDU/CSU og SPD styrer sammen  – har med viten og vilje overlatt knesetting av ytringsfrihetens grenser til næringslivet. Når de samme partier truer med enorme bøter, er det vanskelig ikke å trekke den konklusjon at myndighetene ønsker meget stramme rammer for ytringer i det tyske rom.

I Sverige har man uttrykket «åsiktskorridoren». Det er en slik mekanisme den tyske regjering har innført.

Ansvarsfraskrivelse

Fra nå kan politikerne nøye seg med å uttrykke misnøye med bestemte holdninger eller meninger, så vil Facebook, Google og de store nettselskapene automatisk gjøre «meningskorridoren» smalere.

Samtidig kan politikerne toe sine hender. De har fraskrevet seg ansvaret. Det er jo ikke de som sensurerer, de har bare fastlagt noen prinsipper bygget på gode hensikter.

Spørsmålet er om velgerne vil se like forståelsesfullt på det. Politikerne svikter det som er deres plikt: Å ta ansvar.

Mange vil mene at de gjør noe enda verre: De setter i bevegelse en prosess som innebærer avskaffelse av ytringsfriheten. De har opphevet en sperre, og grensene kan nå flyttes fra dag til dag, måned til måned.

Den politiske korrekthet har lenge sett på tale som handling og brukt uttrykket «talehandling». Vi har allerede hatt et europeisk hevnangrep mot muslimer og det var forsøk til i Paris torsdag. Da kan man gå inn på gjerningspersonenes sosiale profiler og finne hva de leste: Hvis det ikke er noen tiltre mellom tale og handling er konklusjonen logisk: Steng det ned.

Det er lett å se for seg stengning og rettsprosesser som konsekvens av loven. Den er en invitt til å gå etter politiske motstandere. At det er en SPD-justisminister som har kjørt gjennom loven, sier noe om sosialdemokratiets utvikling. Når det flerkulturelle prosjekt knaker i sammenføyningene velger man sensur som løsning.

Hvor er opposisjonen?

I spill

Det regjeringen gjør er å sette ytringsfriheten i spill: Den blir avhengig av politiske konjunkturer. Når man vet hvilke spenninger som hersker under overflaten, er det som å legge lokk på åpen debatt, dvs gjøre at spenningene ikke munner ut i et ordskifte som kan gi politiske løsninger.

Hvilke leder vil få støtte oppover i systemet til å risikere bøter i størrelsesorden 50 millioner euro? Nærmere 500 millioner kroner?

would fine social networking sites up to 50 million euros ($56 million) if they persistently fail to remove illegal content within a week, including defamatory “fake news.”

Frykt og forsiktighet blir ikke bare det rådende prinsipp mellom de kommersielle selskap og myndighetene, men også innad i selskapene. Styrene vil sørge for at toppledelsen unngår de enorme bøtene – med ditto tap av rennomé – og ledelsen vil sende signaler nedover om disiplin, dvs forsiktighet. Sensuren er i praksis innført i Tyskland.

Justisminister Heiko Maas (SPD) legger ikke skjul på at det er hensikten:

-Ytringsfriheten slutter der straffeloven begynner, sier han kjekt. Men poenget er at det ikke vil være mulig å vite hvor grensene for hatprat og slett ikke «fake news» går. For å være på den sikre siden vil det som kalles politisk korrekthet bli enerådende.

Det er en grenseløs naivitet og brutalitet som ligger bak når man tror det går an å vedta seg bort fra «fake news»-fenomenet. Oppegående mennesker forstår at hva som er hva avhenger av øynene som ser. Det er fake news på begge sider.

Men ikke med tyske øyne, og det er her tysk historie kommer inn. Tyskerne har en tendens til å skjære av seg haken når de skal barbere seg.

Kom ikke til enighet

Loven er uttrykk for regjeringens alenegang. Den forsøkte å komme til enighet med de store tech-gigantene: Facebook,, Google og Twitter. Flere av dem er like store tilhenger av sensur som regjeringen, ikke minst Zuckerberg. Zuckerberg lovte Angela Merkel å «gjøre noe med» den frie flyt av meninger på Facebook, under en samtale i Berlin som tilfeldigvis ble fanget opp av en  mikrofon de trodde var avslått. Merkel tok initiativet og Zuckerberg var en villig medspiller.

New York, september 2015, Marc Zuckerberg og Angela Merkel blir sittende ved samme bord. 

Merkel henvender seg til Zuckerberg og spør; hva kan vi gjøre for å hindre folk å skrive anti-immigrant-beskjeder på Facebook.

MZ: We need to do some work.

AM: Are you working on this?

MZ: Yeah.

 

Men Zuckerberg er først og fremst bussiness-mann. Å bli pålagt å være sensurinstans i et flytende politisk landskap er bad for bussiness.

Maas claimed that 14 months of discussion with major social media companies had made no significant progress. Last week, lawmakers from his Social Democratic Party and Chancellor Angela Merkel’s center-right Union bloc agreed a number of amendments to give companies more time to check whether posts that are flagged to them are illegal, delegate the vetting process to a third party and ensure that users whose comments are removed can appeal the decision.

 

Politisk boble

Regjeringen overkjørte selskapene og valgte å outsource kontroll med ytringsfriheten til dem. Det kommer bestemt ikke til å gavne tyskernes omdømme. Avgjørelsen vitner om at tyske politikere lever i en boble. At de ikke har eller hører på rådgivere som sier at dette er dårlig tysk reklame. Hvis man er opptatt av å bekjempe høyreekstremisme skal man ikke outsource ytringsfriheten og i praksis innføre sensur.

Regjeringen kaster vrak på Tysklands renommé som en liberal stat. Dette er et alvorlig skritt mot et illiberalt samfunn, og enhver med et minimun av politisk innsikt forstår med en gang skaden det vil påføre Tyskland.

Ikke happy

Heller ikke menneskerettighetsvaktpostene er happy med loven.

But human rights experts and the companies affected warn that the law risks privatizing the process of censorship and could have a chilling effect on free speech.

“This law as it stands now will not improve efforts to tackle this important societal problem,” Facebook said in a statement.

“We feel that the lack of scrutiny and consultation do not do justice to the importance of the subject. We will continue to do everything we can to ensure safety for the people on our platform,” the company said, noting that it is hiring 3,000 additional staff on top of 4,500 already working to review posts.

Hvis man gjør meningskontroll til en manuell operasjon har man i virkeligheten ansatt mennesker som skal drive sensur.

7.500 til å sensurere! Det er å etablere et apparat. Hva vil forbindelsen være mellom disse 7.500 og overvåkingspolitiet? Hvis hensikten er politisk meningskontroll og forebygging av terror vil man kunne slå to fluer i ett smekk.

Man innfører også frykt ved lov blant borgerne.

Hvis man først går ned denne veien vil behovet vokse, for de problemene som debattene reflekterer vil fortsatte å vokse. De kunne debatten skapt løsninger på. Debatt kan nemlig resultere i politiske løsninger. Det regjeringen i virkeligheten sier er at «det vil vi ikke ha noe av». «Vi vil sementere dagens partier». Det reises en sensur-vegg mot høyre. Alternativ für Deutschland vil bli utestengt.

Opposisjon uønsket

Da overser man at AfD er en kanal for en genuin politisk misnøye. Disse blir nå stemplet som statsfiender, og dette er et sørgelig tysk spor, som har vært forsøkt mange ganger, alltid med det samme resultat.

Dessverre er dette en mentalitet som også finnes i rikt monn i Brussel og EU-byråkratiet og i vest-europeiske hovedsteder. Gitt Tysklands betydning innenfor dagens EU er det lett å se for seg en smitteeffekt.

Og: Hvordan kan man angripe Viktor Orban for illiberalitet hvis man selv innfører en mekanisme som gjør ytringsfriheten vilkårlig?

Er makt det eneste de kjenner og forstår?

Igjen ser vi et dramatisk eksempel på at Europas ledende politikere ikke forstår de mest grunnleggende motsetninger i dagens samfunn og heller ikke at demokratiet har verktøyet til å løse dem. Hvis man ikke vil se problemene og gjør ytringsfriheten til en lukkemekanisme man kan gjøre smalere etter behov, har man slått inn på en vei som vil få dramatiske konsekvenser.

Det er ironisk og paradoksalt at det er Tyskland som går foran.

Hvis politikerne sier at det kun er makt som gjelder, vil de få samme svar tilbake fra folket. De vil begynne å snakke samme språk. I forlengelse av dette vokser volden frem.

Personlig ansvarlig

Man har ikke overlatt noe til tilfeldighetene. Den enkelte sensur-person gjøres personlig ansvarlig hvis han/hun ikke er streng nok:

Aside from the hefty fine for companies, the law also provides for fines of up to 5 million euros for the person each company designates to deal with the complaints procedure if it doesn’t meet requirements.

I tillegg skal hvert selskap levere halvårlige rapporter over hvor mange klager de har mottatt og hvordan de ble behandlet:

Social networks also have to publish a report every six months detailing how many complaints they received and how they dealt with them.

En kompromitterende allianse

Eller er det NGO’ene som nå patruljerer nettet på vegne av myndighetene som skal rapportere? Det er uklart. Men det er viktig å nevne at NGO’er allerede er trukket inn som medspillere, dvs overvåkere. Disse er i sømløse samforstand med venstresiden og henter sine rekrutter fra en koalisjon av venstreradikale, vanlige venstreorienterte og muslimer. Alliansen venstresiden-islam truer med å kompromittere sosialistene for evig og alltid. Sensur har vært en del av sosialismens historie, og det ser ut til å være kontroll-refleksene som nå hentes frem. Man nedkaller nemesis over sitt hode. I stedet for å lære av historien, gjør man det motsatte: Gjentar de verste feilene.

Hvis man først begynner med overvåking, sensur og straff, er det vanskelig å stoppe.

En trist fotnote til beslutningen er at den største jødiske organisasjonen i Tyskland roser loven og sier den blir et viktig verktøy for å bekjempe antisemittisme. Men loven vil også øke antisemittismen, både ved å puste til høyreekstremisme og ved å la islamsk antisemittisme gå upåtalt.