Tavle

Det er litt av hvert folk finner når de rydder i gamle ting hjemme hos seg.

Kampanjen «Ja til et fargerikt fellesskap» ble igangsatt i 1987, og fant nokså raskt veien til skolen.

I en brosjyre som Norges Røde Kors distribuerte til norske skoleelever på den tiden, finner man litt av noen gullkorn:

Det var altså ingen grunn til å tro at det ville bli så mange flere utenlandske statsborgere i vårt land i tiden etterpå. Tygg litt på den.

Drøyt tredve år senere er det mer enn en halv million utenlandske statsborgere i landet, mens innvandrerbefolkningen nærmer seg en million.

Hva de «ikke-europeiske angår», utgjør de i dag omtrent hver sjuende nyfødte i Norge, og ca. en halv million totalt.

Det rare er at propagandaen ikke er noe mindre virkelighetsfjern i dag enn på den tiden.

Mens befolkningen skiftes ut i et historisk sett forrykende tempo, er det en hel informasjonsindustri, deler av den offisiell, som gjør det den kan for at nordmennene ikke skal forstå hva som er i ferd med å skje med et land som er stadig mindre deres.

Polakkene har noe av den samme rollen i dag som danskene hadde i 1987. Det totale bildet i dag domineres imidlertid ikke av dem, om man ordner innvandrerbefolkningen etter opphav:

Men for mange er det mest bekvemt ikke å vite.

 

Bestill Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!