Sakset/Fra hofta

Bildet: Svenske feminister på offisielt besøk i Iran fikk et brått møte med islam og hijab. Fra 2017 – Den svenske finansministeren Magdalena Andersson trodde at hijab var litt som å ha på seg en hatt. Men det var det jo ikke. Les også: Har ikke skjønt en døyt.

Dagens Næringsliv (DN, bak mur) har samlet «fem foregangskvinner som har utfordret stereotype holdninger og taklet tøffe opplevelser på sin vei opp». Her møter vi den hijab-kledde «Skam»-skuespilleren Iman Meskini sammen med Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth, Vipps-direktør Berit Svendsen, byråd i Oslo, Lan Marie Nguyen Berg og gründer og milliardær Hilde Midthjell.

Ingen tvil om at dette er dyktige damer på hvert sitt felt, og deres suksess har ikke kommet rekende på ei fjøl. Men hvilke tanker gjør de seg når det gjelder kvinners frihet, likestilling og vestlige verdier som har gitt dem muligheter kvinner i andre land bare kan drømme om? Om de fire hijab-frie kvinnene er kommersielt oppegående, utviser de i møte med en hijab en intellektuell latskap som er skremmende.

Samtalen om hijab gjengis her slik den er referert i DN:

Iman Meskini er klar på hvorfor hun selv går med hijab.

– Jeg er muslim og stolt av å vise min kultur på den måten. Det er min mening og min historie. Det er ikke noe fasitsvar, men ulike historier om religion, kultur og identitet, sier hun.

Hilde Midthjell: – Det viktigste budskapet er at folk må få velge selv og ha sin egen historie. Hvis jeg vil gå med skaut eller et kors i halsen, må jeg få lov til det. Om det påtvinges med vold, er det noe annet.

Berit Svendsen: – Hva med en sikh som går med turban – skal det også slås ned på? Det er jo egentlig et symbol på makt.

Det gås omhyggelig rundt grøten med «whataboutism» som skaut og turban, og det ville vært interessant å få dagsaktuelle eksempler på hvilken skjebne som venter kvinner uten skaut. Har Midthjell og Svendsen hørt om sosial tvang, enn si «Skam»- Imans rollefigur i serien ved samme navn? Her fra VGs kritikk av sesong 4 der Iman/Sana er hovedpersonen:

Mange hadde nok også håpet at vi i sesong 4 skulle få se Sana gjøre noe vågalt, som å kaste hijaben, debutere seksuelt, eller vanære profeten Muhammed. Det nærmeste hun har kommet noe opprør, er å kritisere det at en muslimsk kvinne ikke får gifte seg med en ikke-muslimsk mann. Dette blir for tynt og uproblematisk.

«Feiger ut», mente VG om sesong 4. Det samme kan man si om disse fremtredende, kvinnelige lederne. Det er en friksjonsløs, glatt, og ufarlig samtale som ikke bringer oss videre.

Iman Meskini: – Et annet eksempel er en nonne. Ville man ha sett ned på det?

Anita Krohn Traaseth: – Det oppfattes fort som underdanighet, at man underkaster seg religion og kirke.

Traaseth toucher riktignok forsiktig innpå noe kritikkverdig som underdanighet, men sporer av mot «kirke» og generaliserer inn mot ufarlig terreng.

Iman Meskini: – Jeg har for eksempel godtatt at jeg ikke kan bli politi eller dommer, fordi jeg vil gå med hijab.

Muslimer i Norge kan bli nøyaktig hva vi de vil. Det er Meskinis eget (?) valg og overbevisning som hindrer henne i å bli politikvinne eller dommer, og å skylde på storsamfunnet er en klassisk metode for å kunne gjøre seg selv til offer.

Lan Marie Nguyen Berg: –Dette har jo vært mye diskutert, også i Oslo bystyre. Jeg synes det er problematisk å bruke lovverket for å presse igjennom holdnings- eller kulturendring, selv om intensjonene er gode.

Det er nettopp Lan Marie Nguyen Bergs holdning som er problematisk. Politi og domstol skal ikke signalisere religiøs eller politisk tilhørighet, og hensynet til kvinneundertrykkende og antidemokratiske kulturer skal selvsagt ikke gå foran vestlige og norske idealer om likestilling.

Lan Marie Nguyen Berg: – Kvinner som går med hijab kan bli stående i en skvis hvis de på den ene siden blir utestengt fra mange arbeidsplasser fordi de går med hijab, og på den andre siden ikke vil eller får lov til å la være.

Det er ikke samfunnets «fordommer» som bremser Meskini og andre muslimske kvinners karrieremuligheter, det klarer muslimske kvinner fint selv i et vestlig samfunn som Norge. Det er heller ikke progressivt å støtte opp om religiøst tankegods, hvilket mange synes å tro. Bytt ut islam med Jehovas vitner eller en annen konservativ religion, og refleksene hos islamapologetene vil garantert være annerledes.

Iman Meskini: – Da ligger problemet i tankegangen til noen andre, som knytter det til tvang. Jeg tror ikke man løser problemet ved å forby hijab.

Har det noen gang streifet kvinnene som IKKE går med hijab hvorfor de nettopp IKKE trenger å bære dette plagget? I can’t believe I still have to protest this shit.

Om næringslivskvinnene Midthjell, Svendsen og Traaseth ønsker en oppgradering av egen kunnskap om kvinnesynet i islam, så vil denne skribent med glede legge til rette for at de kan få møte noen fra Ex-Muslims of Norway eller Sekulær Allianse. Det er bare å ta kontakt. Forutsetningen er at det blir et intervju e.l. ut av samtalen i møtet. Tør de ta sjansen?

 

Start 2019 med å støtte Document

Et fast månedlig beløp gjør at vi kan planlegge utvidelser og vekst. Og hvis du foretrekker impulsive enkeltbeløp, så overraskes vi gjerne : )

Eller overfør til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt vipps-nummer er 13629

For å støtte oss via Paypal gå til vår Støtt Oss-side.