Grete Faremo (Ap) trakk seg brått fra toppjobben i FN etter pengesløseri og maktmisbruk. Mens hennes nestkommanderende skal utleveres til FBI for bedrageri, hvitvasking og bestikkelser, gikk hun selv under radaren, beskyttet av Arbeiderpartiet. I fjor dukket hun opp igjen for å bekjempe maktmisbruk, men bagatelliserer sin egen rolle i det som omtales som tidenes FN-skandale.

«Faremo-årene» i FN-organisasjonen UNOPS var en vedvarende skandale bestående av pengesløseri, bedrageri, hvitvasking, bestikkelser og maktmisbruk.

Det kostet norske skattebetalere 1,3 milliarder kroner over bistandsbudsjettet. Samtidig nøt Faremo godt av en ettertraktet retrettstilling med en samlet årlig skattefri godtgjørelse på 250.000 til 300.000 dollar.

Perioden som går under «Faremo-årene», og som fortsatt kaster mørke skygger over FN-systemet, begynte med ansettelsen av Grete Faremo som toppsjef for UNOPS – FNs kontor for prosjekttjenester, i august 2014.

Det endte med at hun brått fratrådte 8. mai 2022. Internrevisjonen hadde pustet henne i nakken. Da eksterne gjennomganger pekte på svak styring, mangelfull risikokontroll og dårlig oppfølging, var det brått slutt. Skandalen ble slått opp i storavisen New York Times.

Følgende figur viser norsk bistand til UNOPS. «Faremo-årene» – hele år med Grete Faremo som leder, er markert med rødt.

Bistand til UNOPS og Faremo-årene. Kilde: Norad

Bagatelliserer

Faremo selv beskriver skandalen som et 2022-fenomen.
– Unops-skandalen i 2022 må jeg leve med resten av livet, uttalte Faremo til Dagens Næringsliv lørdag 25. april.

Men hun innledet svaret med å si at «Tillitsbasert ledelse kommer med en risiko». Implisitt erkjenner hun at det innebar en risiko å ha tillit til henne.

Faksimile av DN 25. april.

Om skandalen i Faremos hode er «Faremo-årene» eller at det hele ble avslørt i 2022, er uvisst.

«Da fikk jeg nok»

Skandalen hadde vedvart over lengre tid. I DNs sak «Ble advart av egne ledere» med undertittel «Den største FN-skandalen i nyere tid», opplyste tidligere kommunikasjonssjef i UNOPS, Jon Lidén, at han sa opp sin stilling allerede i februar 2017. Årsaken var den elleville pengebruken til Grete Faremo.

Til DN begrunnet han sin oppsigelse med følgende uttalelse: «Da fikk jeg nok» og retoriske spørsmål, «Skulle vi bruke millioner av dollar på en kampanje som ikke hadde noen annen hensikt enn at Grete skulle få synge i FNs generalforsamling?».

På dette tidspunktet var norsk bistand til UNOPS fortsatt moderat. I 2017 mottok UNOPS 77 millioner norske bistandskroner. Året etter tok det av med hele 361 millioner i bistand.

Den nye store sponsoren i det kongelige Utenriksdepartement var nåværende Høyre-leder og Mona Juul-venninne Ine Eriksen Søreide.

Daværende utenriksminister Ine Eriksen Søreide (t.h.) i 2019, under Faremo-årene. Her med Erna Solberg, hjemme hos daværende FN-ambassadør Mona Juul. Foto: Pontus Höök / NTB

Ville ikke ha kvalitetskontroll

Det var flere som prøvde å advare Faremo mot hennes elleville pengegalopp med andres penger.

Den eneste i UNOPS’ ledelse med teknisk prosjekterfaring, Henrik Linders, hadde som oppgave å kvalitetssikre prosjektene UNOPS kanaliserte penger til. Han hadde allerede stilt kritiske spørsmål ved rutinene rundt kvalitetskontroll. Dette likte Faremo dårlig.

Da han nektet å signere på dokumenter han mente underslo en uforsvarlig praksis, ble han høsten 2019 kalt inn på teppet og fikk sparken. Faremo mente de ikke lenger hadde behov for hans kompetanse.

Da både Lidén og Linders var ute av bildet, var det i realiteten Grete Faremo og UNOPS’ nestleder Vitaly Vanshelboim som kjørte løpet, i tospann, uten kvalitetskontroll.

I dag sitter Vanshelboim fengslet i Spania, mistenkt for bedrageri, hvitvasking og for ha tatt imot bestikkelser. Han er besluttet utlevert til USA, hvor FBI har etterforsket saken i flere år.

Faremo er ennå ikke tiltalt eller dømt for noe. Men det finnes heller ingen dokumenter som renvasker henne.

Gikk under radaren – fikk hjelp av partivenner

Ingen skandaler synes å være store nok for Arbeiderpartiet, bare partiboka er i orden. Selv Thorbjørn Jaglands nære omgang med seksualforbryteren Jeffrey Epstein, med skryt om «jentene i Tirana» og siktelse for grov korrupsjon, har ikke tatt fra ham partimedlemskapet.

Det samme gjelder for Faremo. Da hun sto på bar bakke, innhentet av internrevisjon, presse og kanskje med FBI på nakken, gikk hun under radaren.

Da kom selskapet Try Råd henne til unnsetning. Selv om Try ble solgt til Ferd i 2019, er det fortsatt gründeren og den mangeårige arbeiderpartipolitikeren Kjetil Try som er styreleder og setter premissene for selskapets virksomhet. Og det er ingen hemmelighet at Try er Arbeiderpartiets hoffleverandør når det gjelder strategirådgivning og kampanjer.

Premiert med nytt verv

Etter noen år i en lavmælt rolle hos Try, dukket Faremo opp igjen i offentligheten.

18. mars 2025, omtrent tre måneder før hun fylte 70 år, ble hun valgt inn som leder av EOS-utvalget. Her skal hun påse at våre hemmelige tjenester følger lover og regler og ikke driver med maktmisbruk.

Det gjelder Etterretningstjenesten, Politiets Sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Dette er en grei deltidsstilling som gir henne en anstendig tilleggspensjon på ca. en halv million kroner i året.

Om ansettelsen av Camilla Reksten i Etterretningstjenesten har vært på Faremos pult er uvisst. Camilla Reksten var som kjent Terje Rød-Larsens nærmeste medarbeider IPI i perioden 2010 til 2020, der hun hadde hyppig kontakt med Jeffrey Epstein.

Hun forsvant også fra radaren da Rød-Larsen ble avskjediget. Men nylig avslørte VG at Reksten jobber i Etterretningstjenesten, der Faremo er den som skal påse at virksomheten tåler normale krav til anstendighet og troverdighet.