Kommentar

Et ugjestmild sted: Atlasfjellene i Marokko, som likevel lokker vestlige turister. De har ikke fått med seg at IS bare er spissen på en mye bredere bevegelse. De beveger seg derfor i et terreng de ikke aner noe om. Det er ikke fjellstøvler og telt de har mest bruk for, men myndigheter, politikere og medier som kan fortelle dem hva som foregår. Bildet er tatt nær byen Imlil som jentene la ut fra. Foto: Rafael Marchante/Reuters/Scanpix

Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen holdt et kort pressemøte på morgenen for å si noen ord om drapene i Marokko. Det var samme toner som fra Erna Solberg. De to har samme ståsted. Drapene beskrives som meningsløse og noe vi alle er imot.

Men dette strider mot sunn fornuft og den kunnskapen vi etterhvert har erhvervet oss om ondskapen som kommer fra islam.

Hvis de er politisk-religiøse er de vel ikke meningsløse? Solberg benekter noe hun selv har innrømmet: Det var politisk-religiøs terror.

Det andre punktet: At vi alle er mot, uansett religion, politisk syn – og faktisk hudfarge, ifølge Løkke Rasmussen – en faktor som er helt irrelevant bortsett fra for PK-ideologien,  Men bare det at LLR nevner hudfarge viser hva slags univers han kommer fra: PK-ideologien bruker hudfarge for å slippe å snakke om den virkelige ideologien: islam.

Det forvirrer mange. Det er vel ingen som tror at islam har med hudfarge å gjøre? Hudfarge har med pigment og klimatiske forhold å gjøre. Men siden hudfarge som politisk faktor har med imperialisme å gjøre, kan LLR koble det til historien og dermed vinne legitimitet ad bakveien. Det er en slu fremgangsmåte og uredelig: Det setter ut folk som ikke forstår hva som skjer.

Rasismen som våpen for et tolerant samfunn er et uredelig, svinsk ville danskene si, våpen. Det spiller på skyldfølelse og får folk til å tolerere ting de ikke burde tolerere.

Det samme er bruken av at vi alle står sammen, at det er bare ett vi, og at det er stygt å si «dem» og «oss». Men alle kan se at det er et dem og oss, og i Marokko og Strasbourg fikk det ekstreme uttrykk.

Erna Solberg bruker også hudfarge som politisk våpen når hun snakker om «religiøs rasisme». Hun bruker det til å slå et slag for Kardemomme by og Thorbjørn Egner-verdenen.

Det er denne innstillingen som gjorde at to blonde nordiske jenter trodde de kunne campe alene i et telt ute blant fjellene i Marokko.

LLR/Solberg klarer ikke ta inn over seg at skyldbeleggelsen av hvite qua hvite (qua=i egenskap av) og det man i USA og Sverige kaller racialication, eller rasifisering, av debatten, gjør at hvite som ikke har PK-meninger får unngjelde, også i sine hjemland. Drar de ut kan de møte fiendskap kun fordi de er hvite, representanter for Vesten. Er de blonde møter de begjær, koblet med raseri og religion. En farlig kombinasjon.

Det sirkulerer en video på nettet. Den bør folk ikke se, hvis de vil bevare nattesøvnen. Snaphanen.dk har lagt ut et pikselert bilde. Det holder. Vi har også fått beskrivelser i natt av folk som har sett den. Av hensyn til de etterlatte unnlater vi å referere. Fra henrettelsene i Syria kjenner vi IS-modus. Hvis du får dine etterlatte drept på en slik måte blir du ikke den samme etterpå.

Men denne sadismen finner vi også igjen i Europa. Vi vil bare ikke snakke om den.

Vi finner den igjen i gruppevoldtekter av nordiske og europeiske jenter. Document har referert til en sak hvor en ruset jente som ikke kunne gjøre motstand, ble «fistfucked» av tre menn som filmet det hele. Vi ser beskrivelser i dommer som er så motbydelige at man får lyst til å kaste opp.

Mediene og politikernes holdning er å gå i en stor ring utenom. De vil ikke referere hva som nordiske jenter utsettes for og de vil ikke beskrive hva terroristene gjør og hvor sadismen kommer fra.

NTB har sett videoen, det er alt de skriver.Hvordan er det mulig å se en slik video uten å beskrive hva man ser og hvilket inntrykk det gjør? Er det ikke å svikte sin oppgave å la være å beskrive en bestialitet som ikke er individuell galskap, men noe en bevegelse har i seg og driver medlemmene til?

Er det mulig å se for seg en tilsvarende unnfallenhet overfor høyreekstreme? Vi vet svaret.

Det mediene, akademikerne og politikerne gjør er å svekke befolkningens motstandskraft. De orker ikke se ondskapen i hvitøyet.

De har derfor heller ingen hukommelse.

Det er bare noen dager siden Cherif Charkatt skjøt mot julemarkedet i Strasbourg og drepte tre på stedet og såret 15. Senere har ytterlige to av dem dødd.

Politiet ble hyllet av publikum. Det blir ikke politikerne.

Det er slutt på å synge Imagine etter terror.

Budskapet er ved å gå inn. Det er ikke på grunn av mediene og politikerne, men på tross av dem.

Terror vokser ut av islam, og fordi islam er så synlig til stede i Vest-Europa er sammenhengen umulig å ignorere. Vi blir påminnet om den hver eneste dag, i våre nabolag, på t-banen og på skoler og arbeidsplasser.

Våre myndigheter har bestemt at vi skal late som ingenting og at islam er forenlig med demokrati.

Det ser folk ikke er tilfelle, men de har ingen anerkjente fora hvor dette blir tatt opp. Saken er ikke satt på dagsorden.

Derfor er det oppstått uoffisielle dagsordener, og de vinner stadig større legitimitet.

Spørsmålet er om det skal være en ansvarlig, seriøs debatt eller en «vill» debatt. En vill debatt ville tjene Løkke Rasmussen og Solberg. Da vil deres aksjer stige og de kan klamre seg til makten enda en stund.

Men klokken viser at deres politikk har gått ut på dato. De vil ikke forstå, de vil ikke beskytte våre samfunn, og burde pakket sammen.

Drapene har en mer symboltung betydning fordi begge regjeringer nylig undertegnet migrasjonspakten i Marrakesh, som ligger bare fem mil unna.

Hvis du stilte de to statsministrene spørsmål om de ser noen sammenheng mellom avtalen og drapene ville de steile. De ville bli personlig krenket.

Men det er en slik sammenheng og den forsvinner ikke selv om norske og danske medier ikke vil se den.

Folkevandringen i 2015 skremte europeerne skikkelig. For mange gikk det for første gang opp for dem hva som holder på å skje: Vel har det vært innvandring og mange synes Europa allerede har store problemer. Nå så de en invasjon og det skjedde med Angela Merkel som sto i døren med åpne armer. Folk begynte å forstå at det er en galskap ute og går. De ble også redd sine egne politikere.

Når de samme politikerne tre år senere kan undertegne en avtale som skal gi migranter samme rettigheter som flyktninger, og det etter at selv EU er klar på at 80 prosent av de som kommer er migranter, så begynner det å gå opp for folk at politikerne er på en trip. De har mistet realitetssansen.

Mediene informerer ikke. Politikerne på Storting og i Folketing opptrer som zombier. Men alternative medier viser her sin makt,, dvs det er folket som viser sin makt, vi er bare katalysatorer.

Det skremmer politikerne. Likevel bruker liberalere og venstrefløyen «høyreorienterte» nettsider for å parkere motstanden.

De forsøker å snakke motstanden ned. Men de vet, som du og jeg vet, at motstanden stikker langt dypere.

«Mer Marrakesh» betyr mer terror, i Nord-Afrika, Midtøsten og i Europa.

Europa dras inn i den islamske verdens problemer, som er enorme. Vi blir maktesløse.

Det er ennå ikke for sent å snu, det er aldri for sent å snu, men da må man ta skjeen i en annen hånd.

Vi ser ingen tegn til at det skjer. Statementene fra Løkke Rasmussen og Erna Solberg var ubehjelpelige og ynkelige.

Konklusjonen kan bare bli: De må skiftes ut. Deres tid er omme.

 
 

Gi Document en julegave!

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Du kan nå enkelt sette opp fast trekk med bankkort:

Eller betal til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt vipps-nummer er 13629

For å støtte oss via Paypal gå til vår Støtt Oss-side.