Kommentar

Selv etter at to nordiske jenter er slaktet på bestialsk vis, fremhver norske og danske medier Marokko som et fredelig, sikkert land. Turistinteresser og politiske interesser forsvarer Marokko og gjør kritikk til et angrep på at marokkanere er som oss.

Denne måten å avlede kritikk på er et tegn på at Norge og Danmark har slått inn på en vei hvor jihad-mord blir uforklarlige.

Danske og norske myndigheter følger samme oppskrift som Marokko: Terror har ikke noe med islam å gjøre.

Denne overordnede målsetningen blokkerer for at Danmark/Norge vil utvikle immunforsvar mot islams økende innflytelse.

I Marokko tør man ikke se sammenhengen mellom islam og terror. Det gjør man heller ikke i Vest-Europa og de mentale sperrende blir bare sterkere og sterkere. Et land som Storbritannia er ikke til å kjenne igjen, og det under en konservativ statsminister.

For ikke å snakke om Sverige.

Drapene på jentene er derfor et brennpunkt som forteller om hvor vi er på vei.

Mediene og politikerne har på rekke og rad stått frem og hyllet marokkanerene fordi de tok avstand fra drapene. Drapene var dårlig PR for et land som lever av turisme og dårlig for brandet Marokko. Men den ene diplomaten etter den andre står frem og takker marokkanerne fordi de uttrykker sympati med ofrene. Er ikke det litt spesielt? Takknemlighet fordi de viser sympati med oss? Er ikke det å snu ting på hodet? Er ikke det et tegn på underlegenhet?

Vi forstår at drapene kom svært ubeleilig på Erna Solberg og Lars Løkke Rasmussen, bare en uke etter at de var i Marrakesh og tilsluttet seg migrasjonspakten. Drapene var dårlig PR også for dem. Det gjaldt om å håndtere krisen, dempe inntrykkene. Begge regjeringer og politiet var villige til sensur for å redde sitt eget omdømme.

Mediene spilte med. Terroren kunne vært begått av UFO-vesener, eller svært fattige. Ingen koblinger til samfunnet som sådan.

Men selv en forsiktige avis som maroccoworldnews.com har artikler hvor det fremgår at Marokko har vært under innflytelse av radikal islam i lang tid.

Man skal lese langt ned i artiklene som åpner med å hylle kong Muhammed for hans innsats mot ekstremisme og forsikre at Marokko er ett av verdens sikreste land, før den ubehagelige informasjonen dukker opp:

We have repeatedly seen videos circulating on social media by prominent Wahhabi leaders in Morocco demonizing and threatening intellectuals such as Ahmed Assid, Rachid Aylal, and others by accusing them of heresy.

Somehow, those people were never arrested or tried.

Perhaps the pressures by Islamic forces (Islamic parties, Islamic groups, conservative civil society, etc.) in the country put the state in a difficult and complicated position. Those conservative forces have always fiercely objected to reforms interpreting them as secular and anti-Islam, starting from the Modawana (family code) in 2003 to the Islamic education school curriculum reform in 2018.

Disse tonene kjenner vi igjen. Når intellektuelle som kritiserer salafismen trues og intet skjer, har vi en klar indikator på hvilken vei det går: Slik reagerer myndgheter som ikke våger å opponere mot konservativ islam. Det finnes mange grunner til det: imamene har innflytelse og regimet beskytter selv islam og gjør den hevet over kritikk. Bare bruken av ordet «hellig islam» er nok til å fortelle hvor landet ligger.

Det urovekkende er at våre egne myndigheter har slått inn på samme linje der islam blir hevet over kritikk. De  voldelige utslagene kalles ekstremisme, og den går på tvers av religioner og politiske preferanser.

Trond Bakkevig, sentral i Den norske kirke, sammenligner salafisme med kristensionister.

Man har bestemt seg for å bygge en bro til islam og alt underordnes denne målsetning.

Da vil heller ikke terror i Norge bli forståelig/begripelig. Den vil selvfølgelig bli sammenlignet med ABB og 22/7. Denne parallellen ligger allerede klar.

At det er «noe med islam» vil være en krenkelse, både av nye innbyggere og det nye Norge. Erna Solberg vil bli personlig krenket.

Vi har gjennogått så mange forløp at vi ser de samme mekanismene: Guttene var normale.

In a new interview, BCIJ chief Abdelhak Khiame said that the suspects did not fit the profile of a terrorist because they were living normal lives.

He added that people who know the suspects were shocked to discover that they were involved in the double murder. The victims were stabbed, cut in the throat, and decapitated.

The suspects, according to Khiame, were influenced by the self-styled “emir” of ISIS, Abu Bakr al-Baghdadi.

En annen kommentar på maroccoworldnews.com kan fortelle at gamle ikke kjenner igjen Marokko. Wahhabismen har vunnet innpass hos «millioner».  Er det da noe merkelig at det begås terror i islams navn?

Most importantly the government should redouble its efforts to fight the Wahhabi ideology that has permeated our culture and public discourse in the past three decades. Millions of Moroccans have witnessed how this ideology, promoted by Saudi petrodollars, has upended and affected the century-long culture of tolerance and openness to the world that has made Moroccans proud of their country.

Our parents no longer recognize the society in which we live. Because of their exposure to Saudi-promoted television and radio channels, millions of Moroccans have become less tolerant of others and adopted views and positions that are foreign to the Moroccan culture.

It is this narrow-minded and extremist reading of the religion promoted by Wahhabism that provides radicalized criminals the pretexts to commit their terror attacks in the name of Islam.

«I islams nevn», men terroren har likevel ikke noe med islam å gjøre? Slike absurditeter er vi også ved å abonnere på.

Siden den islamske verden har lenger erfaring med salafismen, kan vi finne innsikt der som belyser vår egen situasjon. Yousssef el-Kaidi skriver:

Either we eradicate terrorism at its origins, or we accept the outcomes. There is no middle ground.

Det er ingen halvveis løsning. Hvis man freder islam for kritikk, vil vi bli som Marokko, verdens sikreste land. Vi er allerede på god vei.