Sakset/Fra hofta

Foto: Gro Harlem Brundtland og Arafat i Davos i 1996 – Reuters
Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland bekymrer seg over så mangt i Dagsavisen (bak mur).

– Jeg kjenner for det første på en bekymring for demokratiet i stort, at det ikke fungerer så godt som det burde. Vi ser det på flere områder.

Hun peker på den lave valgdeltagelsen i Norge og internasjonalt, og at de temaene som opptar og bekymrer folk, ikke alltid kommer til overflaten. Ingen temaer nevnt, ingen temaer glemt. Men det kan jo hende at migrasjon og innvandring, og det politiske lederskaps mangel på handlekraft og omsorg for egne innbyggere som et bidrag til dalende tillit til politikerne, ringer en bjelle

– Så er det kommunikasjonsteknologien. Internett. Sosiale medier. Alt det som jeg i mange år trodde ville hjelpe oss til å utvide demokratiet. Til å få økt deltakelse og økt engasjement, og til å spre kunnskap og innsikt over landegrenser.

Gro ser oppsider ved for eksempel at innbyggere «i en liten fattig afrikansk landsby, har fått spredd kunnskap om hvilke rettigheter mennesker har og hva det går an å få til om man ikke lar seg dominere av diktatoriske myndigheter». Men nedsidene har strømmet på, særlig de siste fem årene:

– Vi er i ferd med å miste kontroll over hva folk blir fortalt. Vi har ikke oversikt over hva slags feilinformasjon som spres. For dem som vil rette falske beskyldninger for eksempel mot enkelte grupper bevisst, er det rett og slett et vell av muligheter. Mange av oss hadde ikke forståelse av hvilke konsekvenser dette kan få, før etter valget i USA. En ting er at land som Russland prøver å blande seg inn. Det er ille nok. Men det jeg synes er virkelig ekkelt, er hvordan det er mulig å påvirke folks holdninger og meninger gjennom å bruke teknikker som ikke er gjennomsiktige og informasjon som ikke er sann. At man kan bevisst spre falsk informasjon, hevde at noe som faktisk er vitenskapelig bevist bare er tull. Det er jo dessverre sånn at når man sier noe tilstrekkelig mange ganger, så tror noen på det til slutt.

«Informasjon som ikke er sann.» Går dette bare én vei?

Så er det de vanlige bekymringene for de økende ulikhetene og svekket oppslutning om internasjonalt samarbeid.

– For mens mange har fått mindre å leve av, har de rike løpt fra. Det kan virkelig ødelegge samfunnene våre dersom det får fortsette. […] Når mange legger seg opp store formuer og kapital og eiendom over år, innebærer det at mange har fått økt mulighet og mer styrke til å fremme sine interesser. Den kan brukes til å påvirke både politikk, medier og marked.

Sier Gro, som sammen med sin mann Arne Olav i 2016 hadde en anslått formue på 66 millioner kroner. Det er et godt stykke unna gjennomsnittsformuen til Arbeiderpartiets kjernevelgere.

– Hva er konsekvensene av de bekymringene du trekker frem?

– Manglende kontroll over kommunikasjonsteknologien gjør at vi mister vårt felles beslutningsgrunnlag. Når jeg ser tilbake på egen oppvekst, ser jeg en offentlig debatt som foregikk i et felles sentrum av samfunnet. Store og viktige stortingsdebatter ble dekket på radioen. Nyheter som var viktige ble rapportert om i avisa, og da ble det reelle innholdet i det politikerne sa gjengitt. Og så leste og hørte folk det samme. Det var en felles arena. Selv om Dagbladet og Aftenposten kunne ha litt ulik vinkling, var de faktiske nyhetene de samme. Folk hadde selvsagt ulike meninger og holdninger, men faktagrunnlaget de bygget det på, var langt mer helhetlig enn i dag. Dette varte lenge, også da TV kom, og videre da TV 2 kom i tillegg til NRK. Også da jeg var politiker visste vi omtrent hvilken innsikt som spredte seg i de tusen hjem. Argumentene til begge sider av politikken kom frem.

Men nå er det i følge Gro mange som ser hverken TV eller hører på radio – de bruker bare mobiltelefonen sin! Da blir inntrykkene korte og tilfeldige, vår felles kunnskap og erkjennelse undergravet og redusert, og det hele resulterer visstnok i «større forvirring om hva man skal mene og tro».

– Dersom det fortsetter slik, at så mange sitter med helt feil fakta om hvordan samfunnet faktisk ser ut, så blir det vanskelig å få tilstrekkelig oppslutning om riktig politikk. Det vil undergrave demokratiene våre.

Ja, det var tider det, da Arbeiderpartiet hadde større oppslutning om «riktig politikk» enn i dag!

– Hva skal til for å løse disse oppgavene?

– Politikk. Jeg tror de utfordringene jeg har skissert er løsbare. Når det gjelder teknologi og demokrati er det blant annet nødvendig med mer kontroll med internett, og med sosiale medier. De kan ikke få være en søppelkasse hvor alvorlige, feilaktige ting kan stå uimotsagt. Utfordringen er at begreper som ytringsfrihet henger høyt i folks bevissthet. Det er selvsagt viktig, men hvis vi tolker ytringsfriheten for vidt så inkluderer det også retten til å spre meninger som er falske. Alle må få mene ulike ting, men de bør ikke ha rett til å spre faktisk feilinformasjon. I dag har ikke Google eller Facebook eller lignende aktører redaktøransvar. Vi kan ikke ha det slik.

Da er det jammen godt vi her i Norge holder oss med faktisk.no som jobber tett med Facebook.

– Mange av de utfordringene vi står overfor er av internasjonal karakter, som krever internasjonale løsninger. Vi trenger sterke internasjonale institusjoner som er demokratisk basert, og så må de styrkes – ikke svekkes. Derfor er politikere som Trump farlig. Men her er jeg også optimist, jeg tror det nå er så mange som ser at dette går gal vei at jeg rett og slett ikke tror det vil fortsette. Vi vet jo hvor farlig det kan være. Det har vi sett før.

Det mest beklagelige med dette intervjuet, er at Dagsavisen har lagt det bak betalingsmur. Men det er kanskje gjort for å skjerme flest mulig lesere fra Gro Harlem Brundtland.

 

Kjøp bokpakken med bestselgerne fra Document Forlag her!