Sakset/Fra hofta

Marine Le Pen holder en tale i Mantes-la-Ville den 23. september 2018. Foto: Christian Hartmann / Reuters / Scanpix.

Marine Le Pen tar kraftig til motmæle mot EU-kommisjonens beslutning om formelt å forkaste Italias statsbudsjett for 2019.

I et intervju med La Stampa sier Rassemblement National-lederen:

«Dette er ikke en økonomisk beslutning, men en rent politisk sådan, og det gjør meg enda mer sint.»

Hvorfor politisk? Italia respekterer ikke Maastricht-parametrene, det er det hele…

«Frankrike har i årevis oversteget maksgrensen for budsjettunderskuddet på 3 prosent av BNP, mens Italia var innenfor.»

Italias statsgjeld er for tiden på ca. 130 prosent av BNP, men Frankrike har ingen grunn til å hvile på sine laurbær, mener Le Pen:

«Den franske statsgjelden har steget raskere enn den italienske, og selv om den er lavere tilsvarer den nå 100 prosent av BNP, samtidig som vi har et stort underskudd på handelsbalansen, mens Italia alltid går i pluss.»

Le Pen setter fingeren på det hun mener er forskjellsbehandling:

«EU-kommisjonen behandler Emmanuel Macron med silkehansker og gir ham svært fleksible marginer, samtidig er den uforholdsmessig streng med Italia.»

Kommisjonen ønsker å «straffe Salvini», sier Le Pen, som likevel har tro på den italienske koalisjonsregjeringens prosjekt:

«Hvis de klarer å få økonomien i gang igjen uten innstramningspolitikk, vil det være et nederlag for Brussel.»

Den franske parlamentarikerens analyse er helt i tråd med den økonomiredaktør Ambrose Evans-Pritchard gav i The Telegraph den 9. oktober:

Italy’s former premier Matteo Renzi proposed deficits of 2.9pc for three years in a row. This was not treated as a great drama because he posed as a good European. France’s Emmanuel Macron also gets away with more latitude. This feeds a suspicion that this dispute is really about political control.

EUs budsjettkommissær Günther Oettinger uttalte etter det italienske parlamentsvalget at markedene snart ville lære italienerne ikke å stemme på populistpartier flere ganger. Det skaper mistanke om at kommisjonen kan forsøke å fremkalle en italiensk kredittkrise som et virkemiddel for å få det som den vil politisk mot en gjenstridig regjering.

I valget mellom verdigheten og føyeligheten valgte grekerne det siste. Det er ikke gitt at resultatet blir det samme for italienerne. Sprengkraften er stor i dette dramaet, som ikke vil gå over med det første, men snarere kan forventes å vedvare minst frem til EU-valgene i mai.

 

Støtt Document

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Du kan nå enkelt sette opp fast trekk med bankkort:

For andre bidragsmåter, se vår Støtt Oss-side.

 

Bestill Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!