Sakset/Fra hofta

Politikere liker ikke å bruke betegnelsen no-go soner. Istedet bruker de i Frankrike uttrykket «sensitive områder». Sensitivt for hvem, kan man lure på. De som bor der er ihvertfall ikke spesielt sensitive der de dreper hverandre for fote i kampen for narko- og gjengrevir. Eller kanskje det hele starter med såkalt «blikking» og at disse innvandrerguttene (for det er det de er) er hypersensitive til å bli krenket på noen som helst måte. Eller kanskje de bare bruker det som en unnskyldning. Uansett, de er kjappe til å ty til hevn med våpen i hånd. Og det er ikke spretterter i baklomma disse guttene drar frem i et gjengoppgjør. Frankrike ligger lenger fremme i løypa enn de fleste andre europeiske land når det gjelder import av voldskultur. Douglas Murray sa i forrige uke i sin tale i Oslo Militære Samfund at politikken i Europa drives av «events». Og det gjør naturligvis responsen for å bekjempe kriminaliteten også.

De aller fleste kunne nok tenke seg å bo i land hvor politiet kun trengte å bruke en myndig stemme for å få alle til å gå hjem og skamme seg. Omtrent noe slikt som vi over 50 husker fra egen barndom hvis noen en sjelden gang kom borti lovens lange arm. Idag er ikke lovens lange arm lang nok. I de sensitive områdene er det farlig å bevege seg, selv for politiet. Den kjekke ungdommen som vi importerer i raskt tempo forsøker heller å avlive politi enn å adlyde dem. I Sverige knuser de rutene på politibilen og punkterer dekkene, mens de i Frankrike forsøker å brenne bilene og da helst med  politiet inne i bilen:

I Nørrebro i Danmark har «sivile» (er vi ikke alle det?) ved flere anledninger blitt truffet av kuler fordi de befant seg «på feil sted til feil tid» som det heter. «Feil sted» er på gaten hjemme hos en selv i Danmark og «feil tid» er nårsomhelst.

Dansk politi har for lengst innrømmet knefallet for volden: De kan ikke beskytte befolkningen og ber folk om å passe seg selv. Politiet sier også at det kun er gjengene selv som kan stanse skytingen:

– De kan kun selv standse det – dem, der selv deltager i det.

Eksempel på fransk politi som trenger assistanse.

I Sverige har skytedramaene blitt hverdag. Og det svenske folket trekker lett på skuldrene og synes kanskje det er likegreit så lenge de avliver hverandre. I sine egne områder. De svenskene som fremdeles er blitt boende i parallellsamfunnene er nok ikke fullt så enige i at dette er greit. Men hvem bryr seg vel om dem? Det er det vel bare Sverigedemokraterna som gjør, og det er fremdeles ikke nok svensker som skjønner at de må stemme på dette partiet skal det bli noen endring i politikken.

Små lokalnyheter (som drap) når ikke så ofte over landegrensene med mindre det er snakk om et terrorangrep. Hva vet vel den gjennomsnittlige svenske eller nordmann om hva som foregår på lokalplanet i Europa? Mediene tier og de er ikke så interesserte. De fæle tingene skjer jo der og ikke her. Ikke vårt problem. Kommer ikke til å skje her. Tror de. Ikke det?

I Frankrikes no-go soner går det stadig hardere for seg. Hæren er forlengst satt inn og unntakstillstanden blir neppe noen gang oppløst. Bare de mest optimistiske ser for seg en fremtid hvor gemyttene roer seg og muslimer ikke lenger mener at islam er viktigere enn livet selv.

I Storbritannia har militære styrker måttet overta for politiet. Operation Temperer ble planlagt i det stille av Theresa May i 2015. 5000 militære ble utplassert.

The introduction of Operation Temperer will see soldiers replacing police at key sites including nuclear power plants to free up extra armed officers for regular patrols.

I Frankrike har militære lenge vært en del av bybildet. Mange turister som kommer på romantisk kosetur til Paris blir nok litt overrasket over sikkerhetsnivået de møter.

Også statsminister Löfven har snakket om å sette inn militære i sine egne innvandrerghettoer, eller sensitive områder, hvis det høres bedre ut. Og det bør han gjøre først som sist. For Frankrike viser oss hvilken vei det går og det kommer til Sverige før mange andre europeiske land.

Natt til søndag ble to gutter skutt og drept i en liten kystby i Frankrike. Bilen de satt i ble beskutt av maskerte menn med kalashnikover. De to ble 14 og 19 år gamle. En liten lokalsak som ville gått upåaktet hen hvis det ikke hadde vært for at nittenåringen hadde vært en lovende fotballspiller.

 Også broren hans ble skutt og drept for et par uker siden.

A former professional footballer with French Ligue 1 side Saint-Etienne has died after he was reportedly shot with an AK47 at the age of 19.

The circumstances surrounding William Gomis’ sudden death are yet to be clarified, but reports in Saint-Etienne suggest he was shot and killed in the street in La Seyne-sur-Mer.

It has also been reported that a 14-year-old boy also died in the incident, with police finding 24 Kalashnikov cases at the scene.

One of Gomis’ brothers had also reportedly died from gunshot wounds only a few weeks ago.

Parallellsamfunn med sin voldkultur er farlige steder å bo – for alle. Danmark gjør det eneste rette når de sier de vil rive ghettoområder. Man får håpe at de samtidig også luker ut og fengsler/utviser de voldelige elementene istedet for bare å forflytte problemet. Hvis ikke er kalashnikover neste fase i «Europas underlige død».

Daily Mail   20minutes.fr   Le Figaro

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!