Gjesteskribent

Hva er hovedårsaken til at Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mister oppslutning og taper politisk terreng?

Rett svar: Felles for alle tre er at de svikter. De vanhelliger både kjernetroppene og sitt politiske hovedfundament. Partier som svikter får sin straff – fra velgerne.

Arbeiderpartiet gleder seg altfor tidlig over ettersommerens små hopp oppover på meningsmålingene. Gallupfremgangen er ikke større enn at partiet knapt har nådd stortingsvalgresultatet fra i fjor høst – som var partiets dårligste på bortimot 100 år. Partiets velgerandel er halvert siden glansårene og markert mindre også målt mot snittet av oppslutningen i Stoltenbergs åtte regjeringsår.

Arbeiderpartiet har som velferdsstatens hovedarkitekt skrevet seg inn i norgeshistorien med gullskrift, men nå hører dette historien til. I vår tid utgjør ikke partiet lenger noen forskjell og dilter etter Høyre i sak etter sak. Da skal en ikke fortenke velgerne i å velge originalen fremfor kopien.

Ap har sviktet kjernevelgerne også gjennom rekruttering av ledelse. Partiet er gått fra å være et arbeiderparti til å bli et eliteparti. Denne spaltist bor i industri- og sjøfartskommunen Karmøy, hvor partiet ikke har en eneste industriarbeider eller sjømann i sin kommunestyregruppe. De tre i toppen av Rogaland Arbeiderparti er alle akademikere, hvorav en med doktorgrad. Dette blir mønsteret nå. Når Ap svikter arbeidsfolk, kan en ikke undres over at arbeidsfolk svarer med samme mynt.

Fremskrittspartiet har også måttet føle velgernes refs etter å ha satt sine egne kjernesaker til side. Etter fem år i regjeringskontorene er resultatet at elavgiftene aldri har vært høyere. Heller ikke drivstoffavgiftene. Det har aldri vært så mange fjernkulturelle inntrengere i landet som nå. Flere lavtlønte nordmenn enn før sliter med å få saldert husholdningsregnskapet. Og Mulla Krekar er her fortsatt. Det er ikke noe å si på at oppslutningen er så godt som halvert fra bare få stortingsvalg tilbake.

Kristelig Folkeparti har havnet under sperregrensen på alle NRKs målinger i år på én nær. Etter fortvilelsen som stortingsrepresentant og permittert sokneprest Geir Bekkevold utløste ved å ektevie to lesbiske partimedlemmer, har over 200 KrF΄ere meldt seg ut av partiet. Partileder Knut Arild Hareide forsøker å plastre partiets verkende sår ved å si at han ikke blander seg inn i Bekkevolds prestejobb. Dette er en hårreisende uttalelse. Ville Hareide sagt noe tilsvarende om en KrF-kirurg på Stortinget i fritiden medvirket ved abortinngrep?

I dagens Norge er det ikke stort å bry seg med om likekjønnede par gifter seg. For kristne oppstår problemet når Herrens velsignelse lyses over en så bibelkrenkende forbindelse. Det må forplikte å ha betegnelsen kristelig i partinavnet. Da kan en ikke lenger se gjennom fingrene med ukristelige holdninger og handlinger.

Da hjelper det ikke at partileder Knut Arild Hareide alltid er enig med siste taler og opptrer som kameleonen – krypdyret som skifter farge etter omgivelsene.

Både Jonas Gahr Støre, Siv Jensen og Knut Arild Hareide opplever nå en selvforskyldt tillitssvikt.

De bør lære seg å stå for noe – ellers faller de for alt.

 

Ragnar Larsen har lang fartstid i pressen, som redaktør i Arbeidets Rett, Røros, Nordlands Framtid, Bodø og til sist Haugesunds Avis. Innimellom Nordlands Framtid og Haugesunds Avis var han i ni år banksjef i Nordlandsbanken.