Kommentar

Hvis valgresultatet 11. september blir på linje med gjennomsnittet av de siste ukers meningsmålinger, kan Arbeiderpartiet vente seg sin nest dårligste tilslutning på 93 år.

Partiet gikk ut av fjoråret med over 36 prosent av folket bak seg. Nå ligger snittet sju-åtte prosentpoeng lavere. På den annen side bestemmer nær halvparten av folket seg – også om de i det hele tatt vil benytte stemmeretten – i løpet av de tre siste ukene før valget. Det er ennå drøyt to uker igjen og det er for tidlig å utrope noen valgvinner.

Men for Arbeiderpartiet ser det dårlig ut. Velgernes sviktende tillit stikker dypere enn til taktiske tabber i valgåret. Partiet har vært i forfall i lengre tid – moralsk som politisk – med en ledelse på klar sosial avstand fra dem partiet har pleid å representere.

Det er ikke så sikkert at Ap-lederen er så mye å bebreide for at vaktmesteren på Støre-hytta hadde venner som hjalp til med bryggebygging på skattemessig ureglementert vis. Det vi derimot stusset over er at sosialdemokratiets fremste talsmann har landsted på Sørlandet – med vaktmester. Dette er altså standarden nå i de kretser.

Da er det langt verre at Støre investerte deler av farsarven i et boligprosjekt, hvor Dagbladet avslørte klanderverdige arbeidsforhold. Ingen alarmklokker ringte hos Støre, som solgte seg ut av prosjektet først etter at kritikkverdige forhold var offentlig kjent.

Det som nå heter investorer, kalte en før i tiden spekulanter – og det er det Støre er. Men det var i opprør mot spekulanter og det Einar Gerhardsen kalte «arbeidsfrie inntekter» at Arbeiderpartiet ble stiftet. Nå er det fra disse tidligere så foraktede gruppene at partiet rekrutterer ledere. Ap-topp Geir Lippestad i Oslo eier mer enn familiens bolig. Det er opplyst i pressen at han også eier leiegårder i Oslo og Skien i tillegg til hus i USA.

Bladet Kapital opplyste denne uken at Gro Harlem Brundtland og ektemannen har en felles formue på 66 millioner kroner. Det meste er resultat av bokskriving. Brundtland jr. er advokat og kapitalforvalter. Det var han som hjalp Jens Stoltenberg med å oppnå en ekstraordinært fordelaktig avtale med forlaget som utga hans selvbiografi i fjor høst.

Da Einar Gerhardsen for 50 år siden utga sine memoarer i flerfoldige bind etter endt politisk tjeneste, ga bøkene ham betydelige honorarer. Deler av disse inntektene ga Gerhardsen videre til et legat hvor avkastningen brukes til skolering av tillitsvalgte i arbeiderbevegelsen.

Gerhardsens resonnement var at det var Arbeiderpartiet som hadde brakt ham i en posisjon hvor det var mulig å skrive salgbare bøker. Da var det for ham naturlig å pløye en del av gevinsten tilbake til partiet. Det er ikke kjent at Harlem Brundtland og Stoltenberg har gjort noe tilsvarende. De beholdt alt selv. Arbeiderpartiets slagord «Skape og dele» betyr at det er andres inntekter som skal deles, ikke ens egne.

Vi har lenge ment at Forbrukerombudet burde gripe inn mot partiet. Hvordan kan en kalle seg arbeiderparti når det ikke er arbeidere der? Partiets Oslo-liste er overfylt av yrkespolitikere, direktører og PR-agenter – mens arbeidsfolk er mangelvare.

Alt dette vitner om et parti i moralsk og politisk forfall. Når et parti henter sitt lederskap blant boligspekulanter og inntektsgrupper som partiets kjernevelgere aldri vil nå opp til, skal en heller ikke blir overrasket over velgerne flykter.

Et parti som ikke vil la seg representere av arbeidsfolk, kan ikke vente at arbeidsfolk vil fylke seg under partiets faner – av gammel vane.

 

 

Ragnar Larsen har lang fartstid i pressen, som redaktør i Arbeidets Rett, Røros, Nordlands Framtid, Bodø og til sist Haugesunds Avis. Innimellom Nordlands Framtid og Haugesunds Avis var han i ni år banksjef i Nordlandsbanken.