Gjesteskribent

Det heter at «Liten tue kan velte stort lass». Nå får det gamle ordtaket sin politiske variant: To flasker vin kan sette en stopper for Kristelig Folkepartis knapt vedtatte ønske om å tre inn i den borgerlige regjeringen. Og mer enn det: Slutt også for Erna Solbergs store prosjekt om å samle alle fire borgerlige partier under sine skjørter.

På samme tid som KrF forhandlet med de tre regjeringspartiene om neste års statsbudsjett, sluttet partiet seg i Stortinget tirsdag til et rødgrønt forslag om å endre tax-free-bestemmelsene slik at det ikke lenger blir mulig å veksle om tobakkskvoten i to ekstra flasker vin. Dette var det i sin tid viktig for Fremskrittspartiet å få vedtatt.

Dette pinlige dobbeltspillet gjorde at Fremskrittspartiets stortingsgruppe bare var to stemmer unna å sende hele budsjettavtalen tilbake til forhandlingsbordet.

Det er ikke bare Fremskrittspartiet som har grunn til å føle seg forrådt. Også Høyre og Venstre må føle seg beklemt over KrFs oppførsel. Og «følelser er facts», som den kjente presten Karsten Isachsen pleide å si. Og faktum er naturligvis at det er høyt opp og langt frem før KrF får anledning til å innta regjeringskontorene – i alle fall sammen med borgerlige partier.

Det er ikke bare lettbevegelige brushoder i Frp som sier at nå er begeret fullt med hensyn til KrFs ydmykelser. Når partileder Siv Jensen sier at hun ikke lenger har tillit til Kristelig Folkeparti, så er det en både sterk, megetsigende og klargjørende uttalelse. KrF må gjenopprette tapt tillit før det blir aktuelt med regjeringsutvidelse.

KrF er eksperter i å ydmyke andre, men selv ikke ydmyk nok til å innse at partiet er på gravens rand med en tilslutning på under 4 prosent av velgerfolket. Frp har i månedsvis måttet finne seg i å bli fremstilt som selveste Dyret i Åpenbaringen. På KrF-årsmøter har det haglet med hatretoriske bebreidelser mot partiet. Sylvi Listhaug og andre bekjennende kristne i Frp er systematisk fremstilt som tvilsomme og annenrangs troende. KrF har ikke forstått at Dommen tilhører det en annen å avsi.

Frp har for den gode saks skyld – muligheten for full borgerlig samling – funnet seg i KrFs ydmykende anklager, hvor urimelige de enn har føltes. Men det er det slutt på nå. Når noen begår utroskap i forlovelsestiden, pleier bryllupet normalt å bli avlyst.

I KrF er hykleriet satt i system. Rogaland KrF ble kritisert internt for bare å sende borgerlig orienterte utsendinger til landsmøtet, men at Haugesund KrF og Sandnes KrF bare sendte sosialistisk lengtende utsendinger til fylkesårsmøtet, var helt OK. Nestledernes kontakt med Høyre-ledelsen møtes med krav om ekstraordinært landsstyremøte. Partilederens langvarige fraternisering med venstresidens ledere bak egen ledelses rygg, er derimot som det skal være. Hykleriet er uten grenser.

KrF mangler lojalitet og grunnleggende holdninger til forutsetningene for samarbeid. Partiet er den store rundbrenneren i norsk politikk – en vandrepokal som går fra fang til fang og fra seng til seng, bare det gir øyeblikksnytelse og gjennomslag.

De to tollfrie vinflaskene er en bagatell. Men det er ofte slik at symbolsakene overskygger store spørsmål. Symbolene kan bli større enn en selv. Tillit bygges over tid, men kan bli borte på et øyeblikk.

Når Siv Jensen håndhilser på Knut Arild Hareide, bør hun telle fingrene etterpå.

 

 

Ragnar Larsen har lang fartstid i pressen, som redaktør i Arbeidets Rett, Røros, Nordlands Framtid, Bodø og til sist Haugesunds Avis. Innimellom Nordlands Framtid og Haugesunds Avis var han i ni år banksjef i Nordlandsbanken.

Støtt Document

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Du kan nå enkelt sette opp fast trekk med bankkort:

For andre bidragsmåter, se vår Støtt Oss-side.