Kommentar

Politisk utydelighet ble Kristelig Folkepartis bane. Partiet har falt fra 12,4 prosent av velgerne i 2001 til 4,2 prosent mandag. To av tre KrF-velgere er blitt borte på 16 år.

Svært mye av svikten er en følge av partiets utydelighet. KrF er partiet som har uklarhet som politisk hovedlinje. Ingen vet hvor Hareide hopper.
Vi tviler ikke et øyeblikk på at KrF΄ere er bibelkyndige, men Jesu ord i Bergprekenen, Matteusevangeliet 5.37 har de hoppet over. Der befaler Mesteren folk om å «La et ja være ja og et nei være nei! Det som er mer enn dette, er av det onde».
Men Kristelig Folkeparti tar ikke Mesterens ord til seg om å være klar og tydelig. Partiet dyrker uklarheten. Det liker ikke velgerne. Andre partier som ble borte i tåka i valgkampen, ble også ille tilredt at velgerne. Partier som var tydelige – som Senterpartiet og SV – gjorde det godt. Velgerne kunne forholde seg til dem. Folk visste hva de sto for.

Kristelig Folkeparti er et borgerlig parti og har deltatt i alle borgerlige regjeringer siden partiet ble stiftet. Det eneste unntaket er dagens regjering.
Partiet var med i den Høyre-ledede Syse-regjeringen i 1989-1990, men senere vokste det frem en sterk motvilje mot Høyre – så sterk at Høyre ble satt på gangen da Kjell Magne Bondevik ga landet en borgerlig regjering i 1997. Fire år senere dannet Bondevik sin andre regjering. Da hadde Senterpartiet satt seg selv utenfor, og Høyre var ikke til å komme forbi som regjeringspartner. Men Bondevik og Valgerd Svarstad Haugland lot sjelden anledningen gå fra seg til å polemisere offentlig mot Høyres kjernesaker som skattelette og næringsutvikling.

Senere er det Fremskrittspartiet som er blitt selve Dyret i KrF΄s åpenbaring. Ved all tanke på Frp går KrF i vranglås. Frp får forklare selv hva partiet står for, men i denne spaltists hode er Frp et kristenkonservativt parti med sterke nasjonale overtoner. Hvis oppblåste statsbudsjetter fortsatt er et sosialdemokratisk kjennetegn, er partiet også sosialdemokratisk. Ingen bruker andres penger med så stor iver som Siv Jensen.

Det er dette partiet som har skapt blokkering i KrF-hodet. Det er ikke måte på hvor uspiselig partiet er. Vel er det så at Sylvi Listhaug følger Jesu befaling om å tale i klartekst, men hun står nå ikke for noen annen asylpolitikk enn Stortingets flertall.
I Knut Arild Hareides hjemkommune Bømlo gikk partiet tilbake 6,4 prosentpoeng og har nå bare halvparten så mange velgere som i 2001. Høyre økte velgertilslutningen med 4,8 prosent mens Frp holdt stillingen. Det sier mye om KrF΄s aktuelle posisjon i partiets kjerneområder. Svikten er enda større i andre kommuner i de distriktene hvor kristenfolket stiftet KrF. I Kvinnherad er tre av fire KrF-velgere forsvunnet på 16 år. Spørsmålet er om KrF kjenner betydningen av Bibelens fortelling om skriften på veggen.

Kristelig Folkeparti er selve rundbrenneren i norsk politikk. Partiet flørter med alle, bortsett fra Frp og ytre venstre. KrF gjør hva som helst for å komme i posisjon, bare ikke Frp er med. Det er selve maktbegjæret som er KrF΄s drivkraft når politikken er tømt for innhold. Partiets grunnsyn er et forsvar for det livslange ekteskap. Selv går partiet derimot fra fang til fang og fra seng til seng – bare det gir politisk nytelse.

Kristelig Folkeparti ter seg som en politisk vandrepokal, som velgerne etter neste stortingsvalg setter på hylla som landsomfattende parti – for godt.