Sakset/Fra hofta

– Kristelig Folkeparti fremstår mer og mer som et skip som har mistet kursen og hvor kapteinen er full. Kristelig Folkeparti er blitt til Kristelig Forvirringsparti.

Det er politisk redaktør Tove Sofie Aglen i Adresseavisen som i en kommentar i tirsdagsavisen omtaler KrF slik. Vi finner omtalen svært dekkende for virkeligheten.

En dekkende beskrivelse av KrF ga også Henrik Ibsen for 154 år siden i skuespillet «Kongsemnerne»: «Gaar til sin Gjerning de norske Mænd, viljeløst vimrende, ved ej hvor hen. Skrukker seg Hjertene, smyger sig Sinden, veke som vaggende Vidjer for Vinden». Bytt ut norske menn med KrF – og Ibsen treffer midt i blinken.

Kristelig Folkeparti ble stiftet i 1933 som et forsøk på å danne motmakt mot den fremvoksende arbeiderbevegelsen. Partiet ble landsomfattende i 1945 og har senere deltatt i alle borgerlige regjeringer – bortsett fra den nåværende.

KrF var parlamentarisk sosionom for Høyre/FrP-regjeringen i fire år, men har nå skrevet seg ut av rollen. Partiet er nå i en slags mellomfase og forkorter ventetiden på den formelle overgang til venstresiden med å svekke regjeringen og fremme påfunn.

Redaktør Aglen beskriver et splittet parti: «I KrFs kjerneområder er partiet klart konservativt. I Trøndelag er det nesten ikke mulig å se forskjell på toneangivende politikere fra KrF og SV». Dette er kanskje med på å forklare hvorfor KrF ikke har ett eneste stortingsmandat nord for Dovre. Når et parti gjør seg til kopi av et annet, er det trolig mange som heller stemmer på originalen enn på kopien.

Kristelig Folkeparti er et materialistisk parti og svært opptatt av penger – andres penger. Dette åpenbarte seg forleden, hvor KrF i budsjettdrøftingene med de borgerlige partiene fikk presset igjennom en helt ubegrunnet økning av sukkeravgiften.

KrF tvang seg til 83 prosents økning av sukkeravgiften – uten utredning, konsekvensvurdering og klarlegging av avgrensningsbehov. Dette har gitt seg merkelige utslag: Sukkerholdig og fetende iskrem går fri, mens sukkerfrie pastiller blir rammet. Det er som om et skjenkested skulle alkoholavgiftsbelegge også alkoholfrie drinker.

KrF begrunner utpressingen av Høyre, FrP og Venstre med hensynet til folkehelsen. Det er det naturligvis ingen som tror på. KrF har dyre hobbyer og trenger penger. Da er det bare å la folket blø. Avgiftsøkningen vil stimulere grensehandelen og svekke næringsmiddelindustriens konkurransekraft. Det affiserer ikke KrF. Så godt som alle partiets stortingsrepresentanter er rekruttert fra offentlig sektor og trenger ikke å frykte for levebrødet etter at KrF ved neste valg forsvinner som landsdekkende parti.

Kristelig Folkeparti dras internt i ulike retninger. Partiet bærer kjente symptomer på sukkerslag – blant annet en tilstand av politisk bevisstløshet. I de fylkene hvor partiet er representert på Stortinget, er partiet konservativt. Men det er de som har gjort partiet uspiselig blant velgere i egen valgkrets, som nå bestemmer kursen. Partiet sklir sakte men sikkert over på opposisjonens side. KrF står i spagat med ett bein i hver leir.

KrF kan gjøre seg kjent med sin skjebne ved å lese Markusevangeliet 3; -24-25: «Om et rike kommer i strid med seg selv, kan dette riket ikke bli stående. Og om et hus kommer i strid med seg selv, kan dette huset ikke bli stående».

Disse ord er det ikke hvem som helst som har uttalt, men Han som Kristelig Folkeparti har lånt sitt navn fra.

 

Ragnar Larsen har lang fartstid i pressen, som redaktør i Arbeidets Rett, Røros, Nordlands Framtid, Bodø, og til sist Haugesunds Avis. Innimellom Nordlands Framtid og Haugesunds Avis var han i ni år banksjef i Nordlandsbanken.

 

Kjøp Primo Levis «Hvis dette er et menneske» fra Document Forlag her.