Gjesteskribent

Bilde: Mens nordmenn dyrker dårlig samvittighet og kan gjøre det fordi de har råd til å kjøpe seg ut av alle problemer, har danskene valgt en annen vei. Dansk pelsdyroppdrett boomer. Kopenhagen Fur er verdens største auksjonshus for pels og produserer omlag en firedel av verdens mink. I motemarkedet er pels in igjen. Nye markeder har vokst frem i Asia. Når det er kalde vintre vil velstående mennesker i Kina ha pels. Dette milliardmarkedet takker Norge nå nei til. Foto: Fabian Bommer/Reuters/Scanpix

 

En liten gruppe politikere i spissen for tre partier bestemte i helgen bak lukkede hotelldører i Moss å ta levebrødet fra 200 norske familier.

De tre regjeringspartiene trenger hjelp i Stortinget for å få vedtatt forbud mot pelsdyroppdrett. Her vil Arbeiderpartiet stille opp. Partiet er ikke en gang i stand til å ha sitt eget standpunkt i en slik sak, men dilter etter de borgerlige – slik det er blitt vanlig for partiet å gjøre under den nåværende ledelsen. Ap klarer heller ikke å utforme sin egen forsvarspolitikk, men gjemmer seg under Regjeringens skjørter. Derfor blir det desto enklere å gå i borgerlige fotspor i en mindre sak som pelsdyroppdrett.

Beslutningen i Moss føyer seg uelegant inn i et mønster for hvordan politiske spørsmål ofte blir avgjort nå for tiden. Vidtrekkende beslutninger med uventet utgang blir fattet i strid med normale prosedyrer – bare for å oppfylle svært sære interesser.

Politiske prosesser skjer i Norge hovedsakelig i full åpenhet. Større saker blir gjerne utredet ved at Regjeringen nedsetter et utvalg. Regjeringen sender deretter utredningen på høring. Når det er gjort, fremmer Regjeringen enten en stortingsmelding eller en lovproposisjon for Stortinget – alt skjer i full offentlighet. Dette kan være en tidkrevende prosess, men den sikrer til gjengjeld at alle interesserte borgere og politiske miljøer blir kjent med sakene og får gjort sitt syn gjeldende før sakene avgjøres.

Da regjeringspartiene høsten 2015 samlet tilslutning i Stortinget fra Kristelig Folkeparti og Venstre til statsbudsjettet, måtte de svelge «passasjeravgift på flyreiser». Dette var ikke utredet med hensyn til konsekvenser. Venstre tvang sitt hobbysyn gjennom. Resultatet ble at Rygge lufthavn ble nedlagt. 1 000 mennesker mistet jobben.

Før jul måtte regjeringspartiene bite i seg et krav fra Kristelig Folkeparti om en ny grense for hvor mange elever det skal være pr. lærer på grunnskolens barnetrinn. Dette ønsket har vært utredet, men aldri tatt på alvor fordi det ikke er påvist noen sammenheng mellom tallet på lærere og undervisningens kvalitet. Skoleforskningen viser tvert om at det er helt andre forhold som avgjør elevenes læringsutbytte.

Og ikke nok med det: Det er heller ikke mange nok lærere å oppdrive for å fylle lærernormen. Det er et voksende antall ufaglærte som underviser i grunnskolen. For som Jens Stoltenberg sa til sine SV-alliertes krav om å bevilge mer penger for at helsetjenesten kunne få flere ansatte: Det kommer ikke sykepleiere opp av Nordsjøen!

Søndag ble Erna Solberg og Siv Jensen etter krav fra Venstre tvunget til å avvikle pelsdyrnæringen. Stortinget vedtok i fjor at næringen skal bestå, men i Venstres kjerneområder på Grünerløkka og Uranienborg liker de ikke dyr i bur. Det neste blir vel forbud mot burhøns. Familier som i tillit til Stortingets vedtak har investert i sine pelsdyrgårder blir frastjålet levebrødet. Staten må nå ut med milliarder i vederlag.

Det er et dysfunksjonelt preg over samfunnsstyringen når norsk politikk blir utformet på denne måten. Hobbyen til partier med 4 prosent av stortingsvalgstemmene raserer næringsliv og legger flyplasser og veldrevne pelsdyrfarmer øde. Folkemeningen teller lite. Et annet eksempel: Folkeflertallet ønsker ikke at Norge skal utvikles til å bli en islamsk stat, men politikeres private lengsler trumfer folkeviljen gang på gang.

Dette er blitt et udemokratisk særmerke på alle hold i det politiske miljø. Denne samfunnsskadelige utviklingen lar seg ikke snu før folket tar sakene i egne hender.

 

Ragnar Larsen har lang fartstid i pressen, som redaktør i Arbeidets Rett, Røros, Nordlands Framtid, Bodø, og til sist Haugesunds Avis. Innimellom Nordlands Framtid og Haugesunds Avis var han i ni år banksjef i Nordlandsbanken.

 

Kjøp Mimisbrunnrs samlede som E-bøker her