Kommentar

Russian tycoon Oleg Deripaska attends the 7th annual VTB Capital «Russia Calling!» Investment Forum in Moscow, Russia, October 13, 2015. REUTERS/Sergei Karpukhin

Nylig frigitt eposter viser at den britiske eks-agenten Christopher Steele var i tett kontakt med nummer fire i det amerikanske justisdepartementet, Bruce Ohr, og at den russiske oligarken Oleg Deripaska inngikk i samtalen.

Det er Washington Examiners redaktør Byron York som avslører den interessante forbindelsen.

Emails show 2016 links among Steele, Ohr, Simpson — with Russian oligarch in background

Christopher Steele er i den offisielle versjon en troverdig eks-agent som har skrevet «opposition research», dvs funnet negativ info på vegne av Clinton og Demokratene. Rapportene – det var flere smårapporter – ble levert FBI som brukte dem til å søke om overvåking av Trump-medarbeideren Carter Page. Mappen ble også brukt da FBI, CIA og NSA troppet opp på Trumps kontor i New York før innsettelsen og fortalte at russerne hadde forsøkt å påvirke valget til hans fordel. FBI-sjef James Comey fortalte deretter Trump på tomannshånd at et fantes en mappe på ham og at e-tjenestene ville advare ham, for pressen satt med kopier. Comey refererte spesifikt til urin-scenen i Ritz hotell i Moskva. Trump ble hva man kan kalle «stunned», sjokkert, målløs.

I juni samme år sa Comey under ed i Kongressen at Steele-mappen var uverifisert og lugur. Spørsmålet er da: Hvordan kunne han informere presidenten om den uten å opplyse om det? Hvordan kunne FBI bruke den som grunnlag for å søke om overvåking?

Disse spørsmål vil Republikanerne ha svaret på. De sitter med flertallet i Kongressen, men selv det er en republikansk president i Det hvite hus, saboterer justisdepartementet og FBI alle ønsker om utlevering av dokumenter. Til tross for at det er Kongressens rett å være overikakador. Den utøvende makt utfordrer den lovgivende, og den utøvende har forsøkt å motarbeide mannen som sitter i Det hvite hus.

Det samme justisdepartementet sørget for å utnevn den tidligere FBI-lederen Bob Mueller til spesialetterforsker. Han har ansatt en et tyvetall advokater, et flertall av dem Hillary-tilhengere. Muellers oppgave er å fullføre jobben, å gjøre det de andre ikke klarte: Å ødelegge presidenten.

Men oppgaven vanskeliggjøres av at Trump har samarbeidet med Mueller og utlevert alle dokumenter han har bedt om: Over én million.

Den andre siden – Trumps eget justisdepartement – har ikke vært like samarbeidsvillig. Dokumentene som kommer herfra er sladdet. Men ved å presse og presse kommer nye opplysninger frem, bit for bit.


De nye epostene mellom Christopher Steele og Bruce Ohr (t.v) viser at kontakten dem imellom begynte så tidlig som i januar 2016. Det er et halvt år tidligere enn det vi hittil har visst. Ohrs kone, Nelly Ohr (t.h), en tidligere CIA-agent, arbeidet for konsulentselskapet Fusion GPS. Hun jobbet med å grave frem negativ info om Trump.

En i ledelsen for justisdepartementet satt altså i en nøkkelrolle og koordinerte arbeidet mot en kandidat i presidentvalget. Dette er ubestridelig.

Den fremskutte tidslinjen kan tyde på at arbeidet for å torpedere Trump begynte langt tidligere enn antatt.

Byron York har en lang gjennomgang av alle kontaktene. Det som gjør saken enda mer pikant er at tredjepart er den russiske oligarken Oleg Deripaska som hadde innreiseforbud til USA. Steele er positiv innstilt til Deripaska og vil han skal få visum, noe Ohr ikke motsetter seg. Det virker som om de kan ha nytte av Deripaska.

På toppen av det hele har Deripaska hatt business med Trumps kortvarige valgkampleder Paul Manafort, som nå står for retten i Virginia for skatteunndragelser og kan få 35 år i fengsel. Manafort jobbet for Janukovitsj i Ukraina og tjente millioner som han satte på offshore-konti. Hans medarbeider, Rick Gates, har inngått plea-bargain-avtale med Mueller og vitner mot Manafort. Men Gates forteller alt, også at han selv svindlet Manafort for hundretusenvis av dollar, fordi han, som han sa «levde over evne».

Det hører med til historien at Deripaska mente Manafort lurte ham for penger og krevde ham for et kjempebeløp.

Det er med andre ord nok å ta av for den som ønsker å lage en sak. Men skitten risikerer også å bli sittende på den som ønsker å presentere bare en side av saken, og bruke den politisk, slik Mueller gjør.

The emails, given to Congress by the Justice Department, began on Jan. 12, 2016, when Steele sent Ohr a New Year’s greeting. Steele brought up the case of Russian aluminum magnate Oleg Deripaska (referred to in various emails as both OD and OVD), who was at the time seeking a visa to attend an Asia-Pacific Economic Cooperation meeting in the United States. Years earlier, the U.S. revoked Deripaska’s visa, reportedly on the basis of suspected involvement with Russian organized crime. Deripaska was close to Paul Manafort, the short-term Trump campaign chairman now on trial for financial crimes, and this year was sanctioned in the wake of Russian involvement in the 2016 presidential election.

Hvorfor endret justisdepartementet holdning til Oleg Deripaska og slapp ham inn i landet? Steele snakker om Deripaska som om han var hans klient. Da nåværende FBI-sjef Christopher Wray fikk spørsmål om det i Kongressen, nektet han å svare.

Vi vet at Steele fikk utbetalt kontanter av FBI 10-12 ganger. I tillegg til at han ble betalt av Fusion GPS. Det er altså en mulighet for at han også ble betalt av Deripaska. Hvilket reiser spørsmålet om det var et sammenfall mellom grådighet og politisk aversjon mot Trump. Steele la ikke skjul på i sine møter med Bruce Ohr at han ville gjøre alt han kunne for å hindre at Trump ble valgt. Det var personlig for ham.

Ingen kan være oligark i Russland uten å stå på god fot med Putin. Slik har også Deripaska blitt behandlet. Men nå skriver Steele plutselig at Deripaska kanskje ikke er i lommen på Kreml likvel.

Steele wrote again on Feb. 21 in an email headlined «Re: OVD – Visit To The US.» Steele told Ohr he had talked to Waldman and to Paul Hauser, who was Deripaska’s London lawyer. Steele reported that there there would be a U.S. government meeting on Deripaska that week — «an inter-agency meeting on him this week which I guess you will be attending.»

Sitter Ohr med på tverrdepartementale møter om en russisk oligark med en skjult agenda? Det var selvsagt ikke offisiell politikk at Trump skulle diskrediteres. Det var en jobb som ble gjort parallelt av utvalgte personer.

Steele said he was «circulating some recent sensitive Orbis reporting» on Deripaska that suggested Deripaska was not a «tool» of the Kremlin. Steele said he would send the reporting to a name that is redacted in the email, «as he has asked, for legal reasons I understand, for all such reporting be filtered through him (to you at DoJ and others).»

Navnet på denne personen som all informasjon skulle gå gjennom er sladdet. Den må ikke offentligheten få kjennskap til. Kan det være fordi den vil avsløre hvor høyt opp i Obama-administrasjonen kampanjen ble styrt fra?

Deripaska’s rehabilitation was a good thing, Steele wrote: «We reckon therefore that the forthcoming OVD contact represents a good opportunity for the USG.» Ohr responded by saying, «Thanks Chris! This is extremely interesting. I hope we can follow up in the next few weeks as you suggest.»

FBI oppsøkte Deripaska på et hotellrom i New York. Han skal ha fortalt dem at det ikke var noe i Steele-rapporten. At det ikke var noen Russia collusion. Men det var på et mye senere tidspunkt. Deripaska spilte ikke rollen han var tiltenkt.

Spillet om og mot Trump vrimler av navn. Det er Deripaskas advokat Hauser, det er lobbyisten Waldman, som alle har kontakter inn i Washington og forsøker å påvirke i den retning deres klient ønsker.

Men hva hvis ansatte i US Gov har en egen politiske agenda som de fremmer sammen med eksterne aktører. De kontrollerer justisdepartementet og FBI. De kan la prosessen pågå i det uendelige, slik Muellers etterforskning gjør.

Når Republikanernes granskning begynner må liberale medier og justisdepartementet/FBI gå til motangrep: Det skjer ved en uendelig rekke av anonyme lekkasjer som aviser som New York Times, Washington Post eller CNN, MSNBC, slår opp i en kontinuerlig strøm. De skreddesyr et overgripende narrativ om at Trump er i lommen på Putin og ble valgt takket være Kreml. Det har ikke kommet noe smoking-gun-bevis. Nettopp derfor blir Trumps unnlatelse i Helsingfors blåst opp til å bli på høyde med Pearl Harbour og Krystallnatten. Norske medier refererer ikke disse overdrivelsene. De forsvarer også det overgripende narrativ, slik danske og svenske medier gjør.

Disse mediene utelater informasjon av den typen Byron York refererer. Men problemet for de liberale/venstresiden er at avsløringer som de Washington Examiner kommer med, bygger på fakta. Det er fakta som passer med andre fakta. Deres narrativ står på solide føtter.

Bildet som tegnes blir bare større, mørkere og mer fantastisk for hver gang. Det minner om fiction om mafia og korrupsjon, der korrupsjonen går helt til topps, så høyt at den truer statens eksistens. Dermed blir varslerne ekspedert og saken gravlagt. Løgnen er blitt så stor at sannhetens konsekvenser blir for store.

Vi vet ikke om det blir utfallet i USA. FBI og justisdepartementet håper at Demokratene vil vinne flertall i det minste i Representantenes hus slik at Demokratene kan begynne en motoffensiv. Det vil gi justis og FBI mer å spille på.

Sannsynligvis vil krigen mot Trump pågå hele hans periode.

Byron York er forsiktig, men trekker opp perspektivet:

The emails raise a clear question of whether Steele was working, directly or indirectly, with Oleg Deripaska at the same time Steele was compiling the dossier — and whether the Justice Department, along with Simpson and Fusion GPS, was part of the project. Given Deripaska’s place in the Russian power structure, what that means in the big picture is unclear.

The big picture: Brikkene York har fått fatt gjør ting klarere, og det blir mye vanskeligere å gjenta det offisielle narrativet om Russia collusion.

 

 

 

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!