Sakset/Fra hofta

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm forsvarer vikarlærerens hilsenekt på kvinnelige kollegaer.

Hun møter motbør fra mange hold, fra «folk flest»  – muslimer såvel som ikke-muslimer, som mener dette er brudd på alminnelig folkeskikk og bryter med norsk kultur, fra jurister, og fra muslimer som f.eks. lege og psykiater Sharam Shaygani, som påpeker det diskriminerende og stigmatiserende aspektet ved å tillate ultrareligiøse å diskriminere.

Vi har altså et  likestillings- og diskrimineringsombud som er imot likestilling og som forsvarer brudd på den norske loven om diskriminering.
Kan vi ha det?

I Norge er det straffbart å diskriminere noen, altså forskjellsbehandle, på bakgrunn av bl.a. kjønn og religion.

Når en person som er religiøs nekter å følge spillereglene på sin arbeidsplass, som er i tråd med det norske lovverket om likestilling, og mister jobben på bakgrunn av dette – mener han seg diskriminert på grunn av sin religion, eller religiøs tilhørighet, som det heter på fint.

Men det er han ikke blitt.

Vikarlæreren mistet ikke jobben på grunn av at han tilhørte en religion.
Han mistet jobben fordi han nektet å følge spilleglene på sin arbeidsplass og fordi han utførte det som iflg norsk lov er en straffbar handling.

Hadde vedkomnende holdt seg innenfor loven og fulgt reglene på sin arbeidsplass og likevel mistet jobben med begrunnelsen at han simpelthen tilhørte en bestemt religion, hadde dette vært å regne som diskriminering.

Men det er altså ikke hans religiøse tilhørighet som er grunnlaget for at engasjementet ikke ble videreført, men en konkret handling som er i strid med lovregler.

Når Likestillingsombudet forsvarer dette bruddet på lov om diskriminering , en lov hun selv er i satt til å ivareta, har hun ikke forstått oppgaven sin.

Karine Haalands blogg – min vakt

Støtt Document ?