Sakset/Fra hofta

I det multikulturelle samfunnet later det til at de i antall stadig økende Diskrimineringsombudene er blant de mest tilpasningsdyktige. Ombudenes verdensoppfatning og vurderinger er utvilsomt et av de mest mangfoldige og fargerike områdene i dagens samfunnsliv- og virke.

Ikke minst fordi de altomfattende Diskrimineringsombudene i aller høyeste grad har tatt globaliseringen på alvor og allerede nå ser ut til å leve komfortabelt i en verden uten grenser. I hvert fall når det gjelder hva som kan klassifiseres som kulturell, etnisk eller religiøs diskriminering. For er det noe et næringsliv i eksplosiv vekst virkelig ikke trenger, så er det vel grenser?

I 2006 vurderte den svenske Ombudsmannen mot etnisk diskriminering (DO) Katri Linna, at Arbetsförmedlingen i Älmhult hadde gjort seg skyldig i diskriminering av en muslimsk mann som nektet å håndhilse på en kvinnelig sjef under et pliktintervju de hadde henvist ham til. På grunn av den oppførselen fikk ikke mannen den utlyste praksisplassen, noe Arbetsförmedlingen mente han selv hadde medvirket til. De stanset derfor mannens utbetalinger av arbeidsledighetstrygd.

Religiøs diskriminering!, avgjorde Diskrimineringsombudsmannen. Og fastslo:

«AC är troende muslim och får med anledning av det inte vidröra kvinnor utanför den närmsta familjen.

«Arbetsförmedlingen har i vart fall tillämpat sina regler på ett sätt som typiskt
sett drabbar en grupp människor med viss religion, muslimer med
övertygelsen att de inte ska ta främmande personer av motsatt kön i hand.

Nå kan det kanskje hende at du lurer på hva en Ombudsmann mot etnisk diskriminering har å gjøre med religiøs diskriminering, men akkurat det er det nok best at du vennligst lar være å lure på. Det blir bare rot på den måten, og begrepene religion, kultur og etnisitet er forvirrende nok for mange som det er.

Kort oppsummert: av og til er religion det samme som kultur, kultur som etnisitet, etnisitet som religion, kultur som religion, religion som etnisitet, etnisitet som kultur, kultur som religion og etnisitet, etnisitet som religion og kultur, samt religion som kultur og etnisitet eller alle sammen omvendt og vice versa. Innimellom er det alt sammen på en gang, noen ganger er det bare to av delene på en gang, mens det andre ganger er to av dem på en gang kombinert med en av de tre andre delene på en gang eller omvendt, samt en av delene kombinert med to av de andre på en gang. Hva som er hva hvor og hvem, eller om det er alt på en gang – og når – kommer hovedsakelig an på hva saken gjelder.

Da håper jeg alle ble klokere, og fortsetter med mer ryddige forhold:

Diskrimineringsombudsmannen finner det på ingen måte diskriminerende å hevde at mannen utviser en bestemt type atferd på grunn av en bestemt type religiøs tro. I alle fall ikke når man altså kan bruke troen med positivt fortegn i en anklage om religiøs diskriminering.

Så langt har ingen – bortsett fra (selvfølgelig!) pottesure svenske feminister som mener Diskrimineringsombudet med dette fremmer kvinnediskriminering – trosfeller sagt seg krenket av Diskrimineringsombudets offentlige påstand om at ens religion er bestemmende for ens atferd i hverdagslivet. De iltre feministene fikk forøvrig passet sitt påskrevet av en svensk imam som i sakens anledning la til at diskrimineringen var verre enn som så: å ikke håndhilse på kvinner er ikke bare religiøst betinget, men også kulturelt. Ingen av samme tro og kultur har hevdet seg krenket av den påstanden heller.

Nå er det imidlertid grunn til å heve øyenbrynene hos det samme Diskrimineringsombudet: for jammen har ikke Tingretten i Jönköping tillatt seg å dra paralleller mellom en muslimsk manns gjerninger og hans religiøse tro. I henhold til Tingrettens dom har en manns mordforsøk på sin tidligere hustru sammenheng med hans kvinnesyn – som er forankret i islam og arabisk kultur.

– Han var, kan man säga, präglad av sin kultur och sin religion, nämligen att han betraktar kvinnan som underordnad i olika avseenden. Han skulle styra och ställa, säger Lars-Göran Klemming tillförordnad rådman på Jönköpings tingsrätt.

En slik påstand er i overkant for drøy for Diskrimineringsombudet, som følgelig advarer svenske domstoler mot å generalisere på bakgrunn av religion og etnisitet.

Og i det muslimske miljøet vekker dommens ordlyd sterke reaksjoner. Man føler seg krenket og generalisert i sin religiøse tro:

– Jag känner mig väldigt kränkt, självklart och vi inom islam och muslimer representerar mycket annat som är mycket bättre. Det här gör att vi smutskastas alla muslimer. Det väcker nya fördomar, säger Masoomabai Takisdotter Virani, ordförande i församlingen Shiamuslim Jönköping.

Generalisering av religion, kultur og etnisitet er da også en forferdelig uting når det har negativt fortegn. Da er det jo ingen fordeler å hente for noen? Men noe lærdom har vi da likevel fått ved å kikke litt på Diskrimineringsombudsmannspraksisen i Sverige:

Hvis generaliseringen kan føre til noe positivt, som å skaffe kollektive særrettigheter og ditto offerstatus til en bestemt gruppe – for ikke å nevne sympatiserende publisitet og erstatninger samt beklagelser på individuelt eller kollektivt grunnlag – da er generalisering rasende flott og overhode ikke diskriminerende. I slike tilfeller kalles generalisering gjerne likestilling, anti-diskriminering, likeverd eller kulturell forståelse.

Dersom generaliseringen fører til noe som er negativt for kollektive særrettigheter og ditto offerstatus – for ikke å nevne lite sympatisk publisitet og manglende erstatninger samt beklagelser på individuelt eller kollektivt grunnlag – da er generalisering helt ufattelig grusomt. I slike tilfeller kalles generalisering gjerne fordommer, diskriminering, inhumant menneskesyn eller kultursjåvinisme.

Men er det noe vi heldigvis kan stole på – ja, da er det at Diskrimineringsombudene tar saken. Begge to, om det så skal være!

Ombudsmannen mot etnisk diskriminering: DO stämmer Arbetsförmedlingen för religiös diskriminering

Sveriges Radio: Domstol pekar ut dömd mans religion