Nytt

Human Rights Service (HRS) klager staten inn for Diskriminerings- og likestillingsombudet. HRS tar utgangspunkt i myndighetenes manglende vilje til å innføre adekvate tiltak for å stanse kjønnslemlestelse, og mener at staten dermed praktiserer kjønnsdiskriminering i helseomsorgen. Diskrimineringen fører til brudd på internasjonale forpliktelser for å stoppe kjønnslemlestelse av jentebarn.

Human Rights Service (HRS) ber Likestillings- og diskrimineringsombudet vurdere om staten praktiserer diskriminering ved dagens helseprogram for barn.

HRS er av den oppfatning at den norske staten gjennom nåværende tiltak ikke oppfyller internasjonale forpliktelser hva gjelder å stoppe kjønnslemlestelse av jentebarn. Det foregår etter vår oppfatning, også en åpenbar (medisinsk) diskriminering av jentebarns underliv i forhold til gutter, i tillegg til at det synes å være en åpenbar diskriminering av jenter på bakgrunn av etnisk opprinnelse.

Helsetilbudet til jenter harmonerer ikke med hvilken kunnskap som foreligger om skader barn i samtidens Norge utsettes for ved kjønnslemlestelse. Respekt for foreldres meninger, holdninger og eventuelt kulturell praksis eller religion, synes å ha forrang for barnets beste.

Gutters underliv er gjenstand for rutinemessige undersøkelser, mens jenter ikke blir undersøkt på tilsvarende vis. I et forsøk på å beskytte jenter mot kjønnslemlestelse har blant andre HRS foreslått obligatoriske underlivsundersøkelser på alle jenter, alternativt jenter som kommer fra såkalte risikoland. Et politisk flertall og fagmiljøene innenfor helsesektoren har med forskjellige begrunnelser gått i mot forslaget.

I tillegg til den åpenbare mangelen på lik behandling av barns medisinske behov, begrenser forskjellsbehandlingen mulighetene til å bekjempe kjønnslemlestelse av norske jenter med fremmedkulturell bakgrunn:

Avslutningsvis vil vi minne om at i regjeringens handlingsplan mot kjønnslemlestelse fra 2000 (ny handlingsplan fremlegges 29. juni d.å), heter det at «Norges forpliktelser i forhold til menneskerettighetene omfatter ved siden av nasjonal lovregulering også en plikt til å følge en politikk som medfører minst mulig helseskade, vurdert utfra et samfunnshelseperspektiv. I dette tilfellet betyr det en plikt til å treffe tiltak som ut fra kunnskap og erfaring fører til at jenter ikke utsettes for kjønnslemlestelse, og at helseskaden hos de som allerede har gjennomgått inngrepet blir minst mulig.»

Det påpekes videre at staten skal beskytte barn og kvinner mot diskriminerende praksis. Tradisjonsbestemt praksis, som kjønnslemlestelse er, nevnes spesifikt som et brudd på barnets rett til best mulig helse.

Vi ser frem til Likestillings- og diskrimineringsombudets vurdering.

Human Rights Service har tatt initiativ til flere utredninger og forslag for å stanse kjønnslemlestelse, og har markert seg som en kraftig motstander av statens unnfallende politikk overfor kulturelle eller religiøse tradisjoner som bryter med menneskerettighetene.