Kommentar

Ansiktet til Angela Merkel etter at EU-toppmøtet i Brussel var over klokken halv fem om morgenen den 29. juni 2018, forteller det man trenger å vite om tilstanden for unionen i øyeblikket. Foto: Eric Vidal / Reuters / Scanpix.

 

Torsdagens krisemøte var kanskje det viktigste i EUs krisefylte historie, og i prinsippet sto både Merkels politiske ettermæle, og hele unionens fremtid på spill. Et politisk jordskjelv større enn fallet av jernteppet lå i potten.

Problemene som EUs politiske elite har skapt for Europa gjennom ren inkompetanse, naivitet, korttenkthet og stahet, er i praksis uløselige, og de vet det selv innerst inne. De vet de har feilet. De vet de står uten annet forsvar enn «gode intensjoner», og de vet de i verste fall kan bli trukket til ansvar for Europas ulykke.

Her er et pussig poeng: Det overrasker meg ikke det minste av de 28 stats- og regjeringssjefene i EU fikk på plass en avtale som alle kunne slutte seg til. Merkel og unionen var egentlig aldri i akutt fare, og grunnen til det, ligger i maktforholdet mellom EUs «gamle garde» av globalistiske politikere, og de nye nasjonalkonservative haukene som har vunnet frem Polen, Ungarn, Østerrike og Italia. De var ikke tilstede på møtet for å bistå EU, men for å bistå sitt eget land og folk. Da møtet startet visste alle aktørene stilltiende hva resultatet måtte bli, og derfor ble møtet intenst og «vellykket» – i all sin skjulte mislykkethet. Det var nemlig i praksis et rent sammenbrudd for Merkel-linjen, og derfor vil ingen snakke om det.

Uløselige problemer, løst på liksom

Problemene som EUs politiske elite har skapt for Europa gjennom ren inkompetanse, naivitet, korttenkthet og stahet, er i praksis uløselige, og de vet det selv innerst inne. De vet de har feilet. De vet de står uten annet forsvar enn «gode intensjoner», og de vet de i verste fall kan bli trukket til ansvar for Europas ulykke. Eurokrisen, energikrisen, arbeidsløsheten, kriminaliteten, terrortrusselen, islamiseringen, voldsoppblomstringen, utryggheten, voldtektsbølgen, planløsheten og handlingslammelsen lar seg ikke skjule eller bortforklare lenger for Europas befolkning. Ingen vet hvordan man skal rette opp denne overlagte katastrofen, så raseriet griper om seg. Men globalistene som har styrt EU så lenge, har en pussig stoisk ro. Det er som om de ikke tar de massive problemene på alvor. Pytt liksom – snart er Lille Trille lappet sammen igjen, og alt fortsetter som før. Ikke sant Erna Solberg? Hva holder du på med?

I tillegg prøver globalistene desperat å beholde makta med enda mer press, trusler og sanksjoner mot ulydige stater, samtidig som de innfører flere sensurlover, knebling, propaganda, fiksjoner og fornektelse mot ulydige borgerne. I det siste har de også lagt innreiseforbud og arrestasjoner av dissidenter til lista (Slik som med Tommy Robinson), og det kommer mer. De militære styrkene i Paris er ikke bare der for å stoppe terrorangrep fra muslimske gærninger hvis noen skulle tro det. De er også der for å stoppe ethvert forsøk på opprør blant franskmenn som har fått nok av «berikelsene», for Frankrike var landet hvor det ble tumulter og barrikader bare tomatprisen gikk opp. Snart ser vi kanskje det første store portforbudet i et EU-land? Unntakslover? Borgerkrig? Militærkupp? Ingenting vil overraske meg, for multikuli-fanatikerne har ikke hjerte for demokratiet. De har ikke Europas beste som prioritet, men sitt eget beste. Hold på den tanken.

Merkel og EU eliten visste spillet var over

Denne intense, ihuga, totalitære staheten, hvor EU-eliten simpelthen nekter å innrømme problemenes omfang, innrømme at de ikke har noen løsninger, innrømme egen inkompetanse, og innrømme at de selv har skylda for katastrofen, er nøkkelen til ukens «vellykkede» toppmøte, og den viktigste lærdommen fra dette møtet: De er fortsatt i godt flertall, men de visste at spillet er over. De skjønner de ikke lenger kan stoppe de nyvalgte, dynamiske, nasjonalkonservative haukene i Europa, som har hele folket bak seg, og derfor heller ikke kan godta mer flerkulturelt pisseprat nå. Begeret er fullt. Velkomsten er over. Budsjettrommet er brukt opp. Festen er slutt. Alt er forsøkt, og multikulti fungerer bare ikke. Punktum.

Disse haukene er (i motsetning til EUs hypnoitiserte hønseflokk) i stand til å LÆRE noe av feilene som er gjort i andre land. De observerer og lærer. De ser og forstår hva som foregår i Sverige og sier «La oss gjøre det motsatte av det kaoset der». Sånt liker folk. Men globalistene har et siste taktisk trekk: Når man ikke kan ta mer fra fienden, må man gi dem noe. Derfor ga Merkel dette mindretllet hva de ønsket for å kjøpe seg enda litt mer tid på tronen: De fikk valgfrihet til å følge sin egen, nasjonale politikk, og bestemme over egne grenser og territorium. Hva innebærer egnetlig det i praksis?

EU ble i praksis oppløst 28.06.18 klokka 04:30. Oppryddingen vil ta tiår

Enigheten fra krisemøtet går ut på at EU-land i fellesskap skal ta hånd om flyktninger og migranter som plukkes opp i Middelhavet og settes i land på europeisk side, men det skal være fullstendig frivillig. Dette innebærer at mektige Italia har fått mandat til å være et EU-land, samtidig som det har fått mandat til å ikke være det når det passer Italia, og si nei til felles grenser, innsats, solidaritet og samhold. Alle EU-land har i praksis fått det, og det er det stikk motsatte av EUs interesser.

Dermed har det gått hull på demningen for alvor. Når det går opp for befolkningen i andre EU-land at det er frivillig å påta seg enda større innvandringsforpliktelser overfor Muhammeds koloniseringshær og lykkejegere fra Afrika, ja da kommer høyrebølgen til å eksplodere for alvor: Stadig flere «populistiske» politikere vil spille på at deres land bør si nei takk, siden de endelig har fått det mandatet fra EU selv. Stadig flere velgere vil si ja takk til slike politikere. Til slutt kan Tyskland bli stående alene med hele migrantprolbemet. (Ja, bortsett fra med trofaste Norge ved sin side da). PS: Man langer ikke smarte avtaler klokka 04:30 på natta. Da lager man nødløsninger, og ser ikke ringvirkningene.

Asylsøking i utlandet – verdens verste signal

Med den nye «enigheten» skal EU fylle begrepet «ilandstigningsplattformer» med konkret innhold. Dette er et uavklart, byråkratkonstruert begrep som representerer et helt nytt system for å ta hånd om flyktninger og migranter som plukkes opp i Middelhavet (Men ikke nyere enn at ideen ble karakterisert som rasistisk og nazistisk for bare få år siden av globalistene.) Tanken er at EU skal opprette et nettverk av såkalte kontrollsentre i medlemsland langs middelhavskysten. Der skal det gjøres en første siling av flyktninger og migranter som settes i land. I etterkant vil en del av flyktningene og migrantene bli omfordelt til andre medlemsland for videre oppfølging, men det er altså helt frivillig å bidra. Man er ikke lenger bundet av EUs overnasjonalitet.

Hva som skal til for å gjennomføre denne galskapen, og hva ringvirkningene vil bli, kan gjøre enhver svimmel. (Les også kronikken «Asylsøking i utlandet, løsningen som tiden løp fra») Det vil gjøre asylindustrien enda større og bredere, undergrave asylinstituttet ytterligere, og sende et enda sterkereselvmordssignal fra Europa: «Millioner er fortsatt velkommen til cash og kolonisering, nå må vi bare bruke litt mer tid på å finne ut hvem».Alt dette er det stikk motsatte av hva Europa trenger nå. Migrantstrømmen må stoppes. Stopes helt. Det finnes ingen andre løsninger.

Avtalen er også et gigantisk problem for Erna Solberg

For Norges del spenner avtalen bein for Erna Solbergs yndings-unnskyldning for fortsatt migrasjon og islamisering. Hun har alltid begrunnet masseinnvandringen med forpliktelser til EU. Norge må ta imot vår «kvote» av migranter, for EU krever solidaritet i bytte for handelsavtale. Da ordningen kom i gang, møtte EU kraftig motvilje internt, men ikke fra Norge – EU-landet som ikke er medlem av EU. Den motstanden vedvarte helt til kvoteprogrammet kollapset i fjor, og fasit i dag er at bare 34.691 asylsøkere er blitt omfordelt. Det opprinnelige målet var 160.000.

Erna Solberg har imidlertid vært villig til å ta imot kvote-migranter fra EU, fordi vi i følge henne ikke har hatt noe valg. Men nå kan Italia si nei til migranter, og da kan naturligvis Norge også si nei. Som alle andre land. Solidaritet rundt innvandring er ikke lenger EUs diktat, det er frivillig. Erna Solberg kan ikke lenger gjemme seg bak EØS. Vil hun fortsette masseinnvandringen, er det hennes vilje og hennes ansvar heretter. Ligger hun våken om natten tro?

Hvorfor sa Merkel ja til haukene når det er en åpenbar kapitulasjon?

Angela Merkel er historiens mest pragmatiske politiker, og har ikke mye annet å by på. Hun gjør det hun må gjøre for å beholde makta. Å forandre Europa til et flerkulturelt paradis er hennes globale baby, hennes barn i barnløsheten, og hennes store bauta for ettertiden. Hun vil bevise at globalisme og multikulti fungerer, koste hva det koste vil. Men i all sin pragmatisme forstår hun at spillet er over. Man kan holde Hellas i ørene, lille Østerrike etter ballene, og Polen på en viss avstand, men Italia? Nei. Ikke Italia. Italia er riktignok et tulleland med nesten kronisk regjeringskrise – men Italia er også stort og mektig i EU. Det er en gamechanger og Merkel vet det. Det var endestasjon for tvangslinjen.

Som om ikke det var nok, var Merkel truet av sin egen innenriksminister Horst Seehofer. (!) Han ga Merkel to uker på seg til å komme til en felles asylpolitisk løsning med andre EU-land, hvis ikke ville han gi grensepolitiet ordre om å nekte migranter og flyktninger innreise til Tyskland. Da ville Merkel måtte avsette ham, og da ville den skjøre koalisjonsregjeringen hun nettopp har limt sammen splittes, og da ville Merkel miste makta. Hun var sjakkmatt. Derfor ga hun etter på møtet, og lot haukene få viljen sin. At man oppløser EU-samholdet, for å unngå å bli overkjørt av sin egen innenriksminister sier alt om hvilket politisk vrak Merkel er blitt. Hun er en ribbet høne, men hun er ikke død. Får hun sove om natten? Jeg tror det. Hun har drevet med politisk voodoo så lenge, at hun fortsatt tror på et mirakel. Å gi opp ligger ikke for henne.

En helt ny politisk retning ser dagens lys

Den nye nasjonalkonservative bølgen i Europa er ikke basert på rasisme, fremmedfrykt eller høyreekstremisme. Den er ikke engang spesielt høyreorientert, men appellerer heller til fornuften til folk over hele det politiske spekteret, særlig fra sosialdemokratiske partier. Ingen ideolog har konstruert denne nye politiske bølgen. Det er ikke en ny Hitler som står bak, men tvert imot Angela Merkel selv som har skapt denne bevegelsen mot nasjonal tilhørighet, og det står ikke et manifest bak, men helt nøktern observasjon og reaksjon. Folk har øyne i hodet:

Velgere ser at islam ikke er fred. At islamiseringen er en trussel mot nasjonalt samhold. De ser at islam ikke ønsker flerkultur, men mer islam. De ser at integrering er et meningsløst begrep. De ser sharialov aldri kan forenes med demokratiet. De ser at invasjonen ikke er av flyktninger, men våpenføre menn med hotline til klanen. De ser at trygd og pensjon forsvinner til fremmede lands borgere. De ser hijaber og parallellsamfunn vokser frem til rene kolonimakter i egne land. De ser at mengden mennesker som står klar på stranda er endeløs. De ser at macho-ukultur fra utlandet ødelegger barnas fremtid og sikkerhet. De ser alt Sverige har gjort, har gått katastrofalt feil. Og som voksne mennesker flest er de istand til å si «vi skal gjøre det motsatte av dette, for dette fungerer ikke». Det er et folkeopprør, av folket, for folket. Venstresiden burde elsket det, men hater det. Den har alliert seg med makteliten, utenlandske interesser og presteskapet i islam. Får de sove om natta?

Flerkultur er et politisk enveiseksperiment

Er man en uforsiktig kokk og putter feil ting opp i gryta, så får man det ikke opp av gryta igjen. Da må man leve med det, eller helle ut hele sølet og begynne på nytt, og det er nettopp det Italia nå har bestemt seg for: Begynne på nytt. Det er vanskelig å spå om fremtiden, (bortsett fra hvis man er klimaforsker for IPCC – som utrolig nok kan si hva klimaet vil bli frem til år 2100) men én ting viser toppmøtet tydelig som en advarsel i den tubulente tiden fremover:

Globalistene kommer ALDRI til å innrømme egen utilstrekkelighet. De skapte alle problemene, men vil aldri forlate makta frivillig, selv når de blir ydmyket. De vil aldri påta seg skylda heller, og aldri komme med løsninger som virker, for de ER problemet. De tolk feil, og er ute av stand til å lære av egne feil – og de vil drive med taktikkeri og politisk spill for å opprettholde migrantstrømmen og EU-fiaskoen for enhver pris så lenge det er mulig. Hvorfor har de ingen svar på.

De er villige til å risikere hele Europa og sine egne land, bare for å bevise at de hadde rett, og slippe å innrømme de tok feil. Så farlige, fanatiske og blinde er Merkel & Co. Og så lenge de er i flertall og sitter i posisjon er de fortsatt farlige – derfor sa haukene seg fornøyd med kapitulasjon i denne omgang. Det kommer snart nye runder. Europas nye generasjon av nasjonale politikere har nemlig tidsånden med seg, folket bak seg og fremtiden foran seg.

Link:

https://www.document.no/2017/10/17/asylsoking-i-hjemlandet-losningen-tiden-lop-fra/

Støtt oss

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.
Kjøp Kent Andersens bok fra Document Forlag her!