Sakset/Fra hofta

For å dempe «populistisk politikk» i euroområdet, må EU få slutt på nasjonal suverenitet over egen finanspolitikk. Det må skje gjennom opprettelsen av et felleseuropeisk-budsjett, i følge økonomisk sjef for EUs utvalgte ledergruppe, Pierre Moscovici. Denne uttalelsen er interessant, fordi det viser at fremveksten av motstand, bekymring og protester blant vanlige europeere slett ikke skaper refleksjon eller selvkritikk hos EU-eliten. Tvert om ønsker de å akselerere stormløpet mot et islamofilt EU-imperium. 

Mer globalisering og EU er eneste løsning. 

I et intervju med Euractiv.com, sa Moscovici at «mer fremgang i europeisk integrasjon» er nødvendig for å bekjempe populisme, som han beskrev som «en stor trussel for demokratiene våre, for liberale demokratier, for rettsstatene, og for europeiske verdier. Å ha et felleseuropeisk budsjett er helt avgjørende hvis vi ønsker å takle den populistiske utfordringen, det brennende spørsmålet om ulikhet.» 

Her ser vi en foruroligende tendens hos altfor mange av unionens forsvarere: Det finnes ikke et fnugg av selvkritikk eller selvrefleksjon i det Moscovici uttaler. Voldtekter, terror, islamisering, eurokrise, migrasjonekrise, fremmedgjøring, forskjellsbehandling, uro og utrygghet bekymrer vanlige europeere stadig mer. Men det bekymrer ikke globalistene. Det er politisk motstand som bekymrer dem. Slik er de selv den største trusselen mot demokratiene våre, mot rettsstatene, og mot europeiske verdier.

Problemene globalistene selv har skapt gjennom sin dårlige, dumme og dysfunksjonelle politikk, får dem ikke til å gå i tenkeboksen med et «kanskje vi har gjort noe feil» – slik normale, anstendige mennesker ville gjort. Tvert om får det dem til å rase mot alt og alle som trekker det store imperium-prosjektet deres i tvil, og gjør dem bare enda sikrere på at de er på rett vei.  Denne merkverdige og farlige karakterbristen har gått igjen hos fanatiske globalister siden dannelsen av Internasjonalen.

EU skaper enorme utgifter, og kritiserer manglende budsjettkontroll.

Etter en tale i New York’s European American Chamber of Commerce, sa Moscovici: «Den europeiske krisen er ikke lenger en økonomisk krise. Det er en ulikhetskrise. Det er en politisk krise. Det er en krise for faktiske resultater. Vi må levere bedre resultater. Det handler om en reform av eurosonen. Det er ikke teknisk. Det er svært politisk.» Under intervjuet kom han inn på Italia, der borgerne valgte en regjering som er sterkt euro-skeptisk, anti-etablissement og og mot massemigrasjonen. Moscovici advarer mot den italienske regjeringens trass: EU krever kraftige kutt i offentlige utgifter – men det er jo ikke lett når EU sørger før at endeløse utgifter får strømme til i gummibåter over Middelhavet

Den Paris-fødte kommissæren, som forutsigelig nok begynte sin politiske karriere i Frankrikes Revolusjonære Kommunistforbund, (og dermed har mye å mimre med Angela Merkel om) langet ut mot populisme i Europa, og snakket om «små Mussolinis» og «et klima som ser mye ut som 1930-tallet.» Det latterlige narrativet om at enhver som er imot EU‘s anti-nasjonale politikk er fascister, rasister og nazi-sympatisører strekker seg altså helt til topps i EU.

Nå øker EU-eliten spinnet om at Europa har havnet i en situasjon med store «forskjeller», som bare kan bekjempes med enda mer felles EU-politikk. Her i Norge ser vi SV og Arbeiderpartiet messe det samme: «Forskjellene må bekjempes». At forskjellene er skapt og forsterkes av deres egen vanvittige innvandringspolitikk, det hopper de lettvint bukk over, og håper ingen legger merke til det. Men det gjør vi. Vi ser!

Europa SKAL skal bli en superstat uten nasjoner, grenser eller nasjonalt selvstyre

I løpet av 2015, da Italia ble styrt av teknokrater som ikke var valgt av folket, ivret den daværende økonomiministeren Pier Carlo Padoan (en globalistisk ex-sjef for Internasjonal Monetary Fund i Italia) for dypere integrering av euroområdene, for å sikre at ingen land noensinne kunne forlate EU‘s fellesvaluta. (Smak litt på den, dere som fortsatt tror EU handler om demokrati og folkestyre.)

Den franske presidenten Emmanuel Macron er også en av de store talspersonene for i dette. Han har krevet en «dyp transformasjon» av eurosonen, som vil sørge for at de 19 medlemsstatene blir låst sammen med en felles finansminister, budsjett og parlament. (I et 1000-årsrike!) EU tåler nemlig ikke nok et Brexit, og blir stadig mer diktatorisk og fundamentalistisk – noe som er plagsomt vanlig når elitens grandiose visjoner surner, og uroen stiger i folket. Men vil du ikke, så skal du!

Ifølge Euractiv.com har den erke-globalistiske franske presidenten og hans innenriksøkonomiske team, økt presset for å gå videre med en slik irreversibel prosess. Helst før valget til Europaparlamentet finner sted neste år, av frykt for at fremgangen for nasjonale bevegelser vil true prosjektet med å skape en føderal EU-superstat.

En maktkamp om Europa og europeernes fremtid.

Regjeringssjefene i Italia og Ungarn har hintet om at de skal «ta over» EU med dette kommende EU-valget, og sørge for at globalistenes imperie-planer blir stoppet en gang for alle. Det vil være en katastrofe for både jobber, inntekter, selvbilde, fremtid og ettermæle for dagens globalist-elite som styrer EU, og derfor blir de mer og mer desperate. Brexit viser således ikke hvor vanskelig det er å forlate EU. Brexit viser hvor utrolig farlig det er å bli med i EU.

Men: 30 sølvpenger i EU-overføringer holder ikke lenger for å kjøpe øst-europeiske staters lojalitet. De har levd med diktatur i nær fortid og kjenner krypet når det kryper frem.

Det er ikke omsorg for EU, Europa eller europeere vi ser fra den kommunistiske EU-kommissæren og hans kumpaner, men en inderlig omsorg for egne interesser. Og man må aldri havne i villfarelsen om at de til slutt vil «våkne» og innse hva som er riktig. Det vil aldri skje. Tvert om trekker globalistene stadig tettere sammen – også i skrekk for at en av Europas nye nasjonalkonservative lederne skal offentlig gå inn for et rettsoppgjør mot de som lot Europa bli invadert og kolonisert av fremmede makter, interesser og overtro.

Et slikt oppgjør bør komme i en eller annen form. Man skal ikke kunne svikte sitt eget land til fordel for fremmede makter uten at det får konsekvenser – uansett hvor gode intensjonene var. Noen må stilles til ansvar for volden, terroren, voldtektene, uroen og urettferdigheten som aldri ville skjedd med bedre politikk. Klokken tikker.

https://www.breitbart.com/london/2018/09/27/commission-eu-must-curb-national-sovereignty-kill-populism/

 

Kjøp Kent Andersens bok fra Document Forlag her!