Kommentar

I en kronikk i Dagbladet 30. mars går Erna Solberg ut med budskapet «Vi må lære oss å slåss for EØS» – noe som viser en foruroligende manko på hjerte for Norge og folkelig forståelse: Motstanden mot EØS er emosjonell og prinsipiell. Folk er irritert, oppgitt og skremt av EU, for de har øyne i hodet. De er skremt av resultatene, og lei av å bli belært og overkjørt, derfor vil ikke overtalelser eller forklaringer virke. EØS-debatten handler ikke om EØS-lenger, men om den norske folkesjela. Kanskje Erna bør slåss litt for den i stedet?

I utgangspunktet har statsministeren undergravet sin egen troverdighet overfor EU: Hun er ifølge ryktene en god venn av Angela Merkel. Det alene kan skape mistanke om at hun behandler Norges interesser noe lettvint. Hun viser også stadig at hun har to standarder politisk: Hun er sterkt bekymret for Trumps nye tollmurer, men samtidig helt ukritisk til EUs regler som straffer ulydige medlemmer som ikke følger Brussels diktat. Det er forunderlig. Og hun er globalisten som ikke forstår at globalismens glanstid er over, fordi folk i Europa har fått en massiv overdose: Resultatene viser tydelig hvor viktig og riktig nasjonal selvstendighet både er og var, så her er min beskjed til statsministeren:

Folk misliker ikke EU og EØS fordi de ikke forstår det, og fordi det er for dårlig «kommunisert». Folk misliker EU og EØS fordi de faktisk forstår det, og endelig har fått med seg nøyaktig hva avtalen er, og hva den innebærer. Det er du og eliten rundt deg som ikke henger med, og ikke forstår. Kan du tenke det det? At du faktisk tar feil, og ikke folket? 

EU har forandret seg

La meg først innrømme at jeg var glødende EU-tilhenger i min tid. Jeg liker samarbeid. Og EU var opprinnelig ment som det: Et gjensidig, forpliktende  handelssamarbeid som skulle gjøre det lettere for både business og private i Europa. Hvis noen i 1994 fortalte meg at EU skulle ende som et overnasjonalt byråkratisk monster, som vil utvanne Europas mangfoldige kulturer gjennom den eksperimentelle perversiteten «flerkultur», oppheve Schengen-avtalen med et pennestrøk, utradere Europas mangfoldige valutaer gjennom euro-eksperimentet, kuppe demokratiet i Hellas med rå makt, true sine medlemmer med «sanksjoner» hvis de ikke gjør som Brussel sier, og i praksis gi den tyske forbundskansleren fra tidligere DDR lovgivende makt i Norge – ja da ville jeg ledd og bedt folk ta seg en pille. Slapp av litt da! Så galt kan det vel ikke gå? Men det gjorde det.

Mitt ubetingede Ja til EU vaklet da jeg forsto hva EØS-avtalen egentlig var. Den var ikke redelig. Det var en en enveiskjøring til EUs fordel. Den var et politisk komplott fra Ja-siden til å videreføre vårt medlemskap i EU, selv om folket sa nei, og den implementerte overnasjonalitet mot folkets vilje. Med hvilken rett gjorde man dette? Det er helt likegyldig hvorvidt Norge «trengte» en slik avtale eller om den er «nødvendig». Poenget er at EØS-avtalen ikke er redelig, den er ikke god nok, og den er ikke demokratisk.

Det mangler ikke på snusfornuftige argumenter for EØS, fra statsministerens side: EØS ivaretar interessene til næringslivet. Den gagner Norge økonomisk. Norge er avhengig av gode konurransebetingelser. Og «Norge bør tørre å ta på seg forpliktelsene som følger ved samarbeid på tvers av landegrensene.» Problemet er at argumentene er totalt prinsippløse, og de mangler fullstendig hjerte for Norge. Mitt Norge. Det er dette som går Erna hus forbi. Hun virker rett og slett fullstendig uvitende om hva som rører seg «på gølvet», og ute av stand til å begripe hva EØS-motstanden bunner i, og det samme gjelder for hele Stortinget som stemte for ACER: Nordmenn liker ikke at noen vil selge dem en syk hest. Det kalles bondefangeri. Hvor dumme tror dere folk er?   

Motstanden til EØS er slett ikke ny

EØS-avtalen har levd sitt eget liv i 30 år, i en slags permanent politisk uavgjort-situasjon: Den ene siden har tenkt prinsipp, mens den andre siden har tenkt penger, og slik har frontene stått mot hverandre i tiår år uten å komme øverst på agendaen eller forsidene. Men i mellomtiden så forandret EU seg. Det er denne metamorfosen som Erna ikke tar inn over seg:

Unionen som engang var en god tanke, ligner nå et hevngjerrig monster, hvor Tyskland i praksis sitter med makta, og straffer alle som ikke adlyder. Og nåde den som forsøker å trekke seg ut igjen! Melder du deg inn, så kan du aldri melde deg ut! (EU har noe til felles med islam der) Brexit har lært europeerne den leksa også. EU har avslørt seg selv. Ingen liker slik oppførsel.

EU er ei diger bølle

Nordmenn liker ikke tvang, og liker ikke statsministeren som gir etter for tvang. Det er ikke i nordmenns natur å legge seg viljeløst på rygg og finne seg i hva som helst fra overmakta. Særlig ikke når det skal forestille «samarbeid». De som forhandlet frem EØS gjorde en fryktelig dårlig jobb, og ga EU makta og begge endene, og det trengte ikke være sånn: Se på de modige og selvstendige statslederne i østblokkland: De trasser Merkel og EU. De finner seg ikke i EUs maktarroganse og diktat, men det gjør Erna. Hun viser ikke skygge av EØS-tvil. Gir oss ikke den minste indikasjon på hun engang er mildt betenkt. Hun fremstår som en EU-ansatt statsminister for landet hvor 80% er EU-motstandere. Det irriterer.

Før likte ikke folk EU. Nå hater og frykter folk EU, og ser på unionen som en trussel mot norsk suverenitet, trygghet og fremtid. Årsaken er at politikken EU har ført på vegne av innvandrere og islam, mangler omsorg for egne borgere, både økonomisk, trygghetsmessig, og fremtidsmessig. Resultatet er arbeidsledighet, trygdemisbruk, bilbranner, terror, opprør, voldtekter og drap. Nordmenn vil ikke ha dette tredd ned over øra. De vil ikke tvinges til å akseptere «flyktninger» som Merkel har invitert. De vil ikke tvinges til å akseptere det EU dikterer, det være seg agurkstandarder, vindmøller eller islamisering. Norge har alltid vært Europas svar på Prinsesse Vilikke, og nå vil vi virkelig ikke gi fra oss mer makt til EU-byråkratene. Nok!

EU: Krise, på krise, på krise

De siste ti årene har EU skapt eurokrise som en forlengelse av finanskrisen, skapt ledighetskrise som følge av eurokrisen, skapt innvandringskrise som forsterker ledighetskrisen, skapt terrorkrise som følge av islamiseringskrisen, og voldtektskrise som følge av innvandringen. Kunne det possibly vært håndtert verre? Hvordan?

EU har prioritert sitt gigantiske byråkrati, storkapitalen, eliten, internasjonale forbindelser, FN og ikke minst innvandrere fra hele verden. EU har systematisk jobbet for globalisme og flerkultur, på bekostning av nasjonal suverenitet, nasjonale kulturer og nasjonal stolthet. I 2015 var EU på slutten av en finanskrise som hadde tappet hele kontinentet for penger, jobber og muligheter i årevis, og som hadde rammet befolkningen forferdelig hardt – og da mener jeg naturligvis vanlige arbeidsfolk og unge mennesker. Rikfolk klarer seg alltid. Da er det lett å være «god».

Eliten har alltid mer av andres penger å gi bort, så Merkel opphevet Schengen på rent innfall, og lovte fattigfolk fra hele verden at de var hjertelig velkommen i Europa, til jobber, bolig og gratis cash. Og hele verden kom! I millionvis i flokk og følge. Det ble for drøyt. Det ble for dumt. Det var dråpen. Det var EUs død – fordi volden, terroren, uroen, utryggheten og voldtektene har økt i takt med den anti-europeiske ukulturen man inviterte inn. Som advart.

Hvorfor forholder ikke Erna Solberg seg til dette, men glatter over og kaller det «utfordringer»? Hvorfor er statsministeren i et land med 80% EU-motstandere fullstendig ukritisk helfrelst på mer EU? Tror hun liksom hun vet bedre enn folket? Forstår mer og er bedre enn folk flest? Eller er hun bare blendet av vennskap med ministere og EU-topper som hun ikke vil irritere? Erna & Co må gjerne slåss for EØS til hun blir blå, problemet er at hun eier ikke troverdighet. Hun har solgt seg ut. Alle vet hvilken leir hun tilhører. Folket tilhører en annen leir.

Hvem er EU for?

EU er ikke for europeere – for hvilke unike fordeler har EU gitt dem de siste 10 årene? Fordeler de ikke kunne fått med sine selvstendige stater? EU-tilhengerne hevder at EU sikrer handelsmakt, og med det følger velferd, jobber, stabilitet, trygghet og en bedre fremtid. Men EU klarer ikke å levere noe som helst som europeiske land ikke klarte fint før unionen. En overnasjonal union må gjøre ting bedre enn landene ville klart på egenhånd. Ellers er poenget borte. Kan Erna Solberg med hånden på hjertet påstå at EU gjør det? Virkelig? Hvorfor?

Ser man på Europa i dag, i forhold til f.eks. 1980, sitter Europas befolkning med dårligere jobbmarked, færre jobber, dårligere muligheter, høyere arbeidsledighet, mindre sikkerhet, mer fattigdom, mer kriminalitet og dårligere fremtidsmulighet. Og som om ikke det var nok, har EU sørget for at islam har blitt en maktfaktor som truer demokratiet og freden, og en sikkerhetsrisiko for borgere og kvinner som ikke var der før. Dette er altså det Erna Solberg er ukritisk tilhenger av. Hvorfor? Nei seriøst: Hvorfor det?

Må vi avgi suverenitet til de vil vil handle med? Virkelig?

Den kritiske observatør av europeisk politikk og EU, bør stille seg følgende spørsmål som Solberg og resten av den EU-lydige eliten i Norge åpenbart aldri spør seg selv, og ikke er i nærheten av å minne media om:

Siden når ble handel avhengig av en union?

Siden når ble samarbeid avhengig av overnasjonalitet og suverenitetsavståelse?

Overnasjonalitet er ikke samarbeid. Det er diktat. Er EØS-avtalen viktig? Javisst. Men er det den eneste og beste avtalen vi kan få med EU? Ikke tale om! Det er dette som ikke synker inn i eliten i Høyre og Arbeiderpartiet: «Don‘t rock the boat!» sier de skremt. Og det gjør de fordi de vet at EU er en slem, hevngjerrig, udemokratisk bølle som gjør Norge til en servil logrebikkje gjennom EØS. Norge opprører seg som en ynkelig, prinsippløs lakei. Ungarn derimot? De har hverken våre oljemuskler eller kontakter med EU, men de har en statsminister som tør å si sin ærlige mening, og forlange sine egne løsninger som gavner Ungarn best. Hvorfor gjør ikke Norge det samme? Er vi virkelig så pissredde for Merkel – som truer England med både ditt og datt etter Brexit? Skal vi virkelig premiere denslags politisk adferd? Finnes det ingen stolthet igjen? Nei…

Vi må lære statsministeren å slåss for en bedre avtale

Jeg savner en statsminister som jobber for nei-landet Norge. En statsminister som sier at vi ikke lenger finner oss i å være vassallstat for EU gjennom EØS. Bevares: Vi vil gjerne ha en handelsavtale. Business er bra! Men det gir ikke EU rett til å bestemme over oss, eller lage lovene våre. De to tingene har ingenting med hverandre å gjøre. EU kan gjerne tjene penger på oss, men bestemme over oss? No ma’m.

EU ligner et løpsk 50 tonns vogntog med en dritings Juncker bak rattet, og en DDR-kvinne som kartleser for å finne frem til demokratiet. Rett frem med samme dårlige poltikk, er eneste politiske ide de har. Stadig flere EU-motstanderne over hele EU har fått nok av denne udugeligheten, og håper monstret snart selvdestruerer i en sky av maktarroganse og antidemokratisk-elitisme. Den dagen skal jeg åpne en flaske for både demokratiet og Norge. Det går nemlig an å lage noe mye, mye bedre enn dagens EU og EØS. Man må bare ha politikere som tenker nytt, vil noe bedre, og jobber for egne lands beste.

Det er lov å være stolt av Norge, Erna. Unioner og overnasjonalitet er aldri en forutsetning for handel og samarbeid. Det fikk Nordmenn nok av i 1905 og 1945. Husk det til neste møte med Merkel. Det er ikke henne du jobber for.

Link

  1. https://www.dagbladet.no/nyheter/solberg—vi-ma-laere-oss-a-slass-for-eos/69662338

Kjøp Kent Andersens bok her!