Kommentar

Georg Scholz Von kommenden dingen, (Om ting som skal komme) 1925

Opprøret mot tilslutningen til EUs energiunion handler ikke om strøm. Det handler ikke om kabler. Det handler ikke om priser, og hvorvidt ACER bestemmer eller ikke. Elitepolitikere i FrP, Høyre og Ap tror, at bare de forklarer grundig og saklig til velgere og partimedlemmer at «Norge ikke mister kontrollen og strømprisene ikke stiger», ja da kommer folket til å si «Åååååja…nå skjønner vi det» og så blir alt bra igjen. Det er en total, katastrofal kortslutning. De har helt mistet grepet om opprøret som foregår. Det er et rotskudd av grasrotopprøret som foregår mot EU, i hele Europa.

Dette handler om norske politikeres og partiers integritet og troverdighet. Så enkelt er det. ACER-saken er en test. See? Dette handler om politikerne og partiene selv, hvem sin side de står på, og hvem de egentlig jobber for i pottitlandet hvor 85% av folket sier nei til EU. Folk er både drittlei og skremt av EU, og de kommer aldri til å akseptere EU, uansett hva internasjonalt jobbkåte elitepolitikere sier. Skjønner dere ingenting? The buck stops here. Begeret er fullt. Grensen er nådd. Norges logring for EU stopper her. This is the end. Slutt!Finale!

Når regjeringspolitikere hevder at vi «må» si ja til ACER, for ellers kan EU komme med straffereaksjoner, så er det hovedgrunnen til å si nei! Det er ikke et argument for å si ja. Skjønner dere virkelig ikke noe så enkelt? Dette er tiden for ryggrad – ikke for unnfallenhet. Folket gir beng i strømkabler. Det folk ha, er politikere som står på deres side, og slutter å oppføre seg som logrende, livredde vattnisser for EU-bølla. Bruk holdet littegrann da. Stå opp for Norge!

Nordmenn liker ikke EU

EU‘s adferd og fremferd de siste årene har skremt livet av velgere over hele Europa – og norske velgere var drøyt skeptiske fra før. Merkles katastrofale anti-styring av EU gjennom finanskrisen, innvandringskrisen, og voldtektskrisen, fremstår som udugelig og bevisstløs. EU‘s fremferd mot Polen, Ungarn og Englands brexit, avslører en politisk imperium som er bøllete, hevngjerrig og på grensen til det totalitære. Merkel og elitens håndtering av terrortrusselen, massemigrasjonen og gangster-islam oppfattes som unnfallende, skremt og på islams lag. EU-elitens innføring av sensurlover og ytringsbegrensinger gjør folk rasende. Og hva gjør folka på Løvebakken og i regjeringen med alt dette? De later som alt er strålende og akkurat som før! Herregud, våkn opp da!

Norge er ikke medlem av EU? Forstått? Norges folk vil ikke være medlem EU. Aldri! Langsomt begynner det å gå opp for folkedypet at EØS-avtalen heller ikke er noe annet enn en enveiskontrakt som gjør Norge til en vasallstat av Stortyskland. Det har Nordmenn prøvd en gang før, og det holdt i massevis. Norge har ikke vært med i en Union siden 1905, og da brukte vi også evigheter av tid og konflikter for å komme oss ut, så nok av det. Jeg skjønner at dere globalister og EU-kåtinger gjerne vil bli en del av euro-eliten, men det er over. Det kommer ikke til å skje. Dere risikerer i stedet skape forakt og hat mot deres eget politiske ettermæle.

Det er Norge ACER-saken handler om. Ikke strøm.

Protestbølgen er en understrøm av uro for Norges fremtid og posisjon som uavhengig land, og med all mulig grunn. De siste årenes hendelser viser at å melde seg inn i EU er som å konvertere til islam: Går du først inn, så kommer du ikke ut igjen. Da blir du rammet av hevn og dødsstraff. Det er som å gi mobberen luchpengene dine, og tro han ikke krever ekstra i morgen.  Nordmenn vil ikke dette. Folket liker ikke sånt. De har fått nok. Men folka på Løvebakken kan visst ikke få nok av det. Snakk om å komme i utakt med egne velgere.

Når turbokapitalisten og APs anti-leder Jonas Gahr Støre går ut i KlasseKampen og sier «Dersom Norge sier nei til EUs omstridte energibyrå, kan EU svare med å straffe norsk eksportindustri» så avslører det en solkonge. En Ceaușescu som står på balkongen og vinker til folkemassen, som buer og hytter med nevene. En mann som anerkjenner EUs rett til å være ei bølle, og stiller seg på bøllas side så han slipper tyn. Folk som holder på sånn kalles feiginger. Hvem tror han egentlig han er? Gudsjelov og takk at denne bruktbilselgeren ikke ble statsminister. Få ham vekk!

Hvis EU vil straffe Norge, så la oss ta det nå i stedet for senere.

Jeg har jobba på fabrikk. Jeg kommer fra arbeiderklassen. Jeg er patriot. Jeg bryr meg om både arbeiderklassen og Norges fremtid som uavhengig og suveren nasjon. Jeg forstår hva som foregår, og var jeg statsminister ville jeg bare hatt en beskjed til EU, Madam Merkel og hennes ansiktsløse byråkrater som aldri er valgt av noen, og aldri må svare for det de gjør. Det er denne beskjeden:

If you want to punish Norway, then bring it on Mrs Merkel. Do your worst. We have taken on german bullys before, and we can do it again.

Og etterpå ville jeg vendt meg mot Polen, Baltikum, England, Island og USA, for et nytt handelssamarbeid med virkelig frie, uavhengige stater, fullstendig uten overnasjonale toner. (Jeg kaller det VestVerdi-Aksen – under konstruksjon) Norge «må» nemlig ingenting. Norge er faktisk fritt og suverent. Hvis noen misliker det, og vil «ramme oss», så får de heller gjøre det, for sånne «venner» og handelspartnere har vi ikke bruk for. La dem bare ramme oss, for det vil samle folket. La bøllene komme. La dem avsløre seg selv. For en ting står kildeklart for meg nå:

Hvis vi ikke setter ned foten for EUs diktat og utbytting nå, når skal vi egentlig si stopp? Hvor langt skal vi rygge? Hvor mye EU-koloni skal vi bli? Norge har ting å selge som EU desperat trenger, og derfor sitter vi ikke maktesløse. Unnfallenheten bør stoppe nå. Sier Stortinget ja til ACER, så vil det aldri bli glemt, og neppe tilgitt. Det er min analyse. (Kan jeg sende faktura? Jeg er nemlig lei av i gi  gratisråd når dere er omgitt av høyt lønnede rådgivere. Gud veit hva de holder på med.)

La meg kaste ut en livbøye: 

Europeisk politikk er preget av et nytt og eskalerende fenomen som er like problematisk som det er farlig for de etablerte partiene og politikerne: Utviklingen går så fort, at partiene henger ikke med lenger. Politiske partier er ikke laget for store og raske svingninger og revolusjoner, hvor det som står i partiprogrammet kan være helt ute av takt med virkeligheten etter et år, og det som ble vedtatt på landsmøtet er utdatert på noen måneder. Det går for fort for de nåværende maktstrukturene, og det er en formildende omstendighet. Men det fritar ikke for skyld.

Vi ser det samme fenomenet i hele Europa: De etablerte partiene snur seg ikke fort nok, og dermed skaper de et politisk vakuum som nye nasjonal-konservative partier fyller opp. Norge kan være bare et godt TV-tryne unna det samme hvis ikke Frp ivaretar rollen partiet alltid har hatt: Partiet mot makta. «Partiet for folk flest». ACER-saken fremstår som grotesk i forhold til det løftet.

Dette er ikke Frp-politikk, men Erna-Høyre politikk – der er nemlig beundringen for Merkel og EU helt uten filter, skepsis eller grenser, mens Frp nylig har blitt et «Nei til EU»-parti. Fakta er at Norge trenger ikke mer kraft fra EU. Det er ikke noe galt med Norges kraftforsyning. Den er allerede stabil. Den funker helt fint, akkurat som de gamle strømmålerne. Det er EUs kraftforsyning som skal reddes med ACER-saken, og det er Norge og nordmenn som skal blø for det som alltid. Nå er det nok.

Norge trenger ikke ødelegge naturen med vindmøller. 

Norge trenger ikke vindmøller. De bygges for Tyskland, og de vil bare destabilisere vår strømforsyning, akkurat som de gjorde i Tyskland. Norge har 100% fornybar energiforsyning, så vi trenger ikke noe «grønt skifte» heller. Norge trenger ikke smarte strømmålere som skal utjevne krafttoppene i Europa. Norge trenger ikke knytte seg til EUs tre ganger høyere kraftpriser. Alt sammen er fett flesk solgt inn av særinteresser. Det Norge trenger er å sikre sin suverentitet og egen energiforsyning for fremtiden. Om det rammer EU? So what? Deres problem. Vi trenger politikere som kan bruke brekkstang-makt mot EU, og ikke bare logre. Hvor pokker ble det av No-Fish Olsen?

Dette stopper ikke ved ACER. 

Denne saken har vekket et monster som har sovet i norsk underbevissthet siden 1992: EØS-avtalen. Avtalen som blir fremstilt som en «handelavtale», men som i virkeligheten er en tilslutningsavtale som gjorde Norge til medlem av EU gjennom bakdøra – og siden har ingen land vært flinkere til å logre for EU. Norge har lagt seg på rygg som ei tispe, og finner seg i hva det skal være. Det normale ville være å vise makt og muskler – da får man gjerne er bedre deal, men så var det dette med å ha stolthet og baller da?

At EU ville ha inn Norge som vasallstat var selvfølgelig, gitt Norges enorme naturressurser som EU ville ha kloa i. At den politiske eliten ville ha proxy EU-medlemskap er heller ikke så rart, for det er høye lønninger der borte i Brüssel, og det er stas å være med på elitelaget. Men nordmenn ville ikke det. Faktisk sa de klart og tydelig nei til å bli medlem av EU, men det ga eliten blaffen i. Føkk folket! Gro Harlem Bruntland ga gass, og tredde EUs overnasjonale tvangstrøye ned over Norge i bytte for ingenting. Det må være historiens verste avtale.

Siden når ble handel avhengig av unioner?

Siden når krevde handelavtaler at man gir bort suverenitet? Siden når var kapitalisme, handel og business avhengig av at politikere blander seg opp i det? Hvorfor går vi med på EUs fremferd? Vel – det begynner å gå opp for folkedypet hva EØS-avtalen egentlig er, og ACER-saken gjør det bare enda tydeligere. Irritasjonen og motstanden vil ikke forsvinne. Den vil vokse, og før eller senere må de politiske partiene tone flagg:  Lytter de til pengegriske lobbyister, eller folket? Og står de på EUs side, eller på Norges side? Det er på tide med noen panikkmøter på partikontorene.

 

 

Kjøp Kent Andersens bok her!