Tirsdag 31. oktober falt dommen om ACER. Her bekrefter vår høyeste rettsinstans at vi, folket i Norge, har mistet herredømmet over kraftproduksjonen vår.

Organisasjonen Nei til EU gikk til søksmål mot den norske stat og tapte. Rettssaken handlet om hvorvidt tilslutningen til EUs energimarked og EUs energibyrå ACER skulle vært avgjort etter Grunnlovens paragraf 115, og ikke etter paragraf 26, som Stortinget brukte.

I Høyesteretts dom i ACER-saken kom man frem til at det som skjer med norske strømpriser er «lite inngripende». Lite inngripende? Tygg på den.

I Grunnlovens paragraf 1 heter det: «Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike».

Grunnlovens paragraf 26 definerer Stortingets adgang til å inngå traktater med andre, som for eksempel FN, NATO og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, men åpner ikke for å avstå selvråderett, eller at overnasjonale organ kan gripe inn mot personer eller virksomheter i Norge.

Kongeriket Norges grunnlov definerer altså ikke «lite inngripende». Betyr det at Stortingets praksis, over utallige år når gjelder myndighetsoverføring til EU, likevel ikke bygger på «sikker konstitusjonell praksis»? Betyr dette at Stortinget har valgt en arbeidsform det ikke finnes juridisk dekning for?

EØS-loven sier at EUs lover har forrang foran norske avtaler og lovverk ved motstrid. Det samme har Norge skrevet under på i protokoll 35 til EØS-avtalen. Dette låser norsk lov og rett.

Høyesterett har tidligere tatt samme avgjørelse når det gjelder jernbanedirektiv, pakke 4. Den avgjørelsen skaper presedens.

Det at Stortinget sørget for norsk tilslutning til EUs energimarked ved energipakke 3, samt energibyrået ACER, innebærer at Norge også har en lojalitetsplikt når det gjelder å føre EUs energipolitikk i Norge. Vi skal ikke sette ønsket resultat i fare. ESA (EFTAs overvåkingsorgan) vil påtale oss for brudd på kontrakten om vi gjør så.

I tillegg spiller bestemmelsene om den frie etableringsretten inn (EØS-lovens art. 31), samt kravet om ensartethet i EU/EØS-området. (EØS-lovens art. 105).

Ved at Norge ble integrert i EUs energipolitikk, gjelder altså EØS-avtalen fullt ut i energibransjen. Med ACER har vi ikke bare flyttet beslutningsmyndigheten ut av Norge. Vi har også sluttet oss til alle de direktiver og forordninger som følger energipakke 3. Snart kommer energipakke 4.

Når den blir ført inn i EØS-avtalen, vil den kreve at vi skal stille minst 70 % av den totale kapasiteten i eksportkablene til disposisjon, til enhver tid.

Nei til EUs virkelige seier i tapet mot staten er at dette viser at EØS-avtalen er selve fundamentet for hvordan situasjonen er blitt som den er i Norge. Tapet mot staten viser også at EØS-avtalen har forrang foran vår egen grunnlov når det gjelder Stortingets sedvane ved myndighetsoverføring til fremmed makt, EU.

Her burde kanskje det norske folk snart stille seg selv spørsmålene:

Hvor er det Stortingets lojalitet egentlig ligger?

Hva hjelper det å si at en er imot EU, når EØS-avtalen likevel tar oss dit, som en frosk som sakte kokes?

Siri Hermo er  1. listekandidat for Konservativt, Midtre Gauldal.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.