eu.fleet.dissolving

Noe usedvanlig skjedde i Stortinget igår. Et flertall bestående av H, Ap, FrP og V sørget for det to-tredels flertall som Grunnloven krever for å overføre makt til et overnasjonalt organ. Norsk finans er i fremtiden underlagt EUs lover og regler.

På et tidspunkt hvor det er grunn til å spørre om EU rakner, går Norge i stikk motsatt retning og later som EU er the only game in town. Det er en merkelig innstilling.

Gjør ikke den politiske utvikling i Europa inntrykk på dem? Tror flertallet på hva John Major, Christine Lagarde, Gordon Brown, Tony Blair, Barack Obama, Donald Tusk og alle de andre sier: At Storbritannia ikke aner hva det begir seg ut på hvis det stemmer for Leave.

ANNONSE

Har det ikke streifet dem at når disse lederne tar så kraftig i så er det fordi de er usikre på utfallet, og det er ikke fordi britene er forledet. Det er fordi alt er i spill.

Selv Kjetil Wiedswang i DN synes Stortings-flertallet virker autistisk. Undertittel: Med konstitusjonsakrobatikk er Norge blitt enda litt mer underlagt EU.

Siv Jensen er trolig på kollisjonskurs med sine velgere, hvis de var blitt orientert. Trolig også Arbeiderpartiets. Ap har valgt et EU som er de store bankenes og de store selskapenes union, ikke folkenes. Derfor er oppslutningen synkende. Derfor stemmer Labours velgere for Leave selv om Corbyn er for Remain.

Disse motsetningene lar seg ikke skjule i lengden. Man kan lure folk en stund. Men ikke i all evighet.

Siv Jensen ble intervjuet av NRKs Politisk kvarter og viftet bort motforestillingene. Vi skulle få innflytelse og reguleringen er minimal og unntaksvis. Den har vi hørt før.

Den norske eliten er delt. Gamle Nei-til-EU-reflekser våkner. Selv NRKs journalister er ambivalente. Ikke så rart.

På et tidspunkt der suverenitetsavståelse er på retur, velger Norge motsatt. Grunnen er at man ellers vil få problemer med adgangen til det indre marked. Angivelig. EU lar ikke land utenfor velge og vrake, heter det. Men gikk det ikke an å vente i to uker? Hvis det blir Leave vil maktforholdene med ett slag være helt annerledes. Det vet alle. Også børsene. Truslene om at Storbritannia skal få bruke åtte år på å fremforhandle en handelsavtale er tomme. EU lekker prestisje og innflytelse som en sil.

Landene i sør er dypt misfornøyde med Berlin. Det sies at Nederland kan komme til å følge Storbritannia. Problemet for EU er at unionen styres av et byråkrati i Brussel og den politiske makt i Berlin. Tyskerne er igjen på toppen i Europa. Det er ikke spesielt populært.

Denne forskyvning er noe av forklaringen på at britene går i retning Leave. Det er ikke bare migrasjonsstrømmen, det er måten den er håndtert på. Det er det ansikt Angela Merkel har gitt denne politikken.

Erna Solberg er som en mini-Merkel og hun oppfører seg deretter. Det skal bli så bra. Knapt har Merkel uttalt byrdefordeling av flyktninger før Solberg melder seg på: Norge skal igjen være blant de fremste i klassen.

I realiteten opptrer vi nå som fullblods medlemmer av EU. Man bruker adgangen til det indre marked som brekkstang. Snart vil bare de formelle justeringer gjenstå, og da kommer velgerne til å bli stilt overfor et fait accompli, et fullbyrdet faktum: Vil du godta den velstanden du bygger ditt liv på, eller vil du si nei til den? Trusselen gir bare rom for ett svar.

Rent umiddelbart forsvinner den norske bankgarantien for innskudd på to millioner. Den synker nå til 100.000 euro, dvs godt under millionen. Det gir en pekepinn. Ved stor finansiell usikkerhet er ikke innskuddene sikre. Norge har ett av verdens største sovereign fonds. Med de gjeldsproblemer flere EU-land har, og den arbeidsledigheten, er Norges finansielle muskler velkomne. Vi bindes opp i et system vi ikke har kontroll over.

Flertallet innlemmer Norge ved prokuratorknep, dvs tricks. Wiedswang:

Ifølge grunnlovsparagrafen som ble brukt, kan ikke norske politikerne overføre myndighet til en internasjonal organisasjon der Norge ikke er medlem. Norge er ikke medlem av EU. Derimot er vi medlem av EØS, og formelt vil dermed beslutningene gjøres der. Men det står i nesten forbausende klartekst i avtalen at EØS-organenes oppgave er å være ekspedisjonskontor for det EU-tilsynene bestemmer. Vi kan gjøre hva vi vil, men bare så lenge vi gjør det EU vil.

En av debattens mest siterte vismenn var jusprofessor Eivind Smith, som har uttalt at EØS-avtalen er en konstitusjonell katastrofe. Mandagens debatt gjorde intet for å svekke inntrykket av at mannen har rett.

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629