Nytt

Foto: Arnd Wiegmann / Reuters / Scanpix.

I en lite påaktet strid som for tiden pågår mellom EU og Sveits, viser det seg at Norges utenrikspolitikk automatisk følger i EUs fotspor, til tross for at EFTA-partneren Sveits i likhet med Norge ikke er med i unionen.

EU og Sveits har i flere år forsøkt å erstatte de mer enn hundre avtalene som regulerer forholdet mellom de to partene, med én enkelt avtale. Prosessen tar lengre tid enn unionen ønsker, fordi det sveitsiske demokratiet tar den tiden det trenger for å stadfeste de enkelte bestanddelene i overenskomsten.

Etter en tid å ha truet med å suspendere sveitsiske børser som likestilte med EU-børsene dersom Sveits ikke snart signerte avtalen, gjorde EU den 1. juli alvor av trusselen, hvoretter Sveits iverksatte en tilsvarende sanksjon overfor unionen. Verdipapirhandelen mellom partene fungerer dermed ikke like friksjonsfritt som normalt.

Maktbruken fra EUs side blir av mange oppfattet å være til skrekk og advarsel for Storbritannia, som kan få ambisjoner om å fremforhandle en bedre utmeldingsavtale idet en erstatter om noen uker er på plass for Theresa May – sannsynligvis Boris Johnson.

Like interessant for nordmenn er det hvordan den norske staten stiller seg i konflikten mellom EU og Sveits.

I forrige uke skrev Thomas Vermes, som ofte fanger opp viktige saker i det politiske spenningsfeltet Norge–EØS–EU, i ABC Nyheter at Norge tar EUs side mot Sveits, og innfører de samme sanksjonene som unionen har gjort:

EU innfører fra 1. juli et straffetiltak mot Sveits fordi alpelandet ikke vil føye seg hundre prosent etter Brussels krav til en ny, omfattende rammeavtale.

Avtalen regulerer den gjensidige adgangen for EU og Sveits til hverandres markeder, idet Sveits av hensyn til suverenitet ikke ønsker å delta i EØS.

Det varslede straffetiltaket er innrettet på det sveitsiske finansmarkedet og innebærer at EUs godkjenning av sveitsiske børser opphører fra mandag av.

Nå bekrefter Finanstilsynet overfor ABC Nyheter at Norge gjennom EØS-avtalen vil følge EU og ikke lenger anerkjenne sveitsiske børser som likeverdige.

Dermed deltar Norge i noe som er et pressmiddel i en tosidig politisk strid mellom EU og Sveits, trass i at Norge gjennom EFTA-samarbeidet er en tett samarbeidspartner med Sveits.

Det er altså en tilsynsmyndighet som treffer en slik avgjørelse i det som kan hevdes å være et delikat utenrikspolitisk spørsmål.

Senterpartiets finanspolitiske talsmann Sigbjørn Gjelsvik reagerer sterkt, skriver Vermes:

– Jeg mener dette er fullstendig uakseptabelt fra norsk side. Dette rammer en nær alliert av Norge i EFTA. Vi er opptatt av å ha gode relasjoner til sveitserne, sier Gjelsvik og slår fast:

– Det er ingen grunn til at Norge skal delta i en børskrig mot Sveits fordi de ønsker å ivareta suverenitet og nasjonale interesser på viktige områder.

– Siv Jensen må sørge for at vi ivaretar våre handelspartnere framfor å logre med halen overfor EU som med sine stormaktsambisjoner vil overkjøre et europeisk land som ønsker å bevare sitt land og sitt demokrati, sier Gjelsvik.

Torsdag skriver Vermes i ABC Nyheter at finansminister Siv Jensen overfor Gjelsvik – som egentlig hadde spurt utenriksminister Ine Eriksen Søreide – bekrefter at det er Norges linje å forholde seg slik EU gjør.

«Det norske finansmarkedet er gjennom EØS-avtalen en integrert del av det indre markedet. For norsk finansnæring og for norsk økonomi er tilgangen til det indre marked av stor betydning. Tilgang til det indre marked er blant annet viktig for innhenting av kapital til norske bedrifter.», skriver Siv Jensen, som i sin tid var ivrig pådriver for å legge det norske finansmarkedet under EUs lover og tilsyn gjennom EØS-avtalen.

Den norske regjeringen later som om det å straffe Sveits ikke er utenrikspolitikk, kommenterer Gjelsvik, som mener sveitserne kan bli mindre imøtekommende overfor norske interesser i fremtiden.

 

Kjøp Oriana Fallacis bok her