Kommentar

Den europeiske eliten forstår ikke kraften i amerikansk patriotisme. De forstår ikke at Trump representerer det USA som reddet Europa fra to katastrofer. De sympatiserer og identifiserer seg med Obama som trakk en rød linje i Syria og da Assad krysset den med kjemiske våpen, ombestemte seg og walked away. Der og da tapte Obama USAs avskrekkingsevne og mullahene i Teheran visste at mantraet om at «all options are on the table» bare var tomt prat. Lindsey Graham, senator fra South Carolina siden 2003 og oberst i luftvåpenet, sa til Laura Ingraham i natt: Allerede ved første møte med den nyvalgte Trump sa Trump at han aldri kom til å tillate at Nord-Korea kunne true amerikanske byer. Trump mener det. You don’t play Trump, sa Graham. Det er dette USA som kan redde Europa en tredje gang, men den europeiske eliten insisterer fortsatt på å drukne. 

Da Donald Trump klarte å connect med Kim Jong Un og gjøre toppmøtet til en suksess, trodde undertegnede at pressen og kommentariatet denne gangen var nødt for å anerkjenne hans suksess. På pressekonferansen hvor han holdt på i over en time etter 25 timers forberedelser og møter, hadde Trump full kontroll. Han briljerte.

Suksessen var ugjendrivelig. Trodde vi. Det gikk noen timer. Mediene trengte tid på å samle seg og forberede et motangrep. Hvordan demontere en suksess?

Så kom det: Trump hadde gitt bort for mye. Man tok en bit som kom som en overraskelse, avlysningen av militærøvelser og brukte den som en stepping stone til å rive Trumps bedrift. De klarte å snu suksessen til Kims fordel. Det var han som hadde vunnet. Trump hadde gitt bort noe uten å få noe igjen. Han hadde klint seg opp til en diktator og skitnet til flagget.

Det var et kunststykke.

Heldigvis er det journalister i USA som har bevart forstanden. Sean Hannity, Tucker Carlson og Laura Ingraham på Fox News og journalistene i Washingtonexaminer.com, pjmedia.com, nationalreview.com, breitbart.com – har noe de andre mangler: Hukommelse. Det er bare noen måneder siden de samme liberale journalistene beskyldte Trump for å starte en atomkrig. De kritiserte hans retorikk som lek med fyrstikker. De tar Trumps retorikk bokstavelig når det passer dem. Men når han oppnår resultater finner de en helt annen tolkning: Det var ikke en suksess, men en fiasko! De ser suverent bort fra fakta: At det ikke har vært noen rakettoppskytinger på et halvt år, at Nord-Korea sprengte fjellet hvor prøvesprengningene har foregått, at de utleverte tre amerikanske fanger. At Mike Pompeo har vært to ganger i Pyonyang.

Samtidig har de fullstendig «glemt» den opplagte sammenligningen: Obamas avtale med Iran. Hvordan var det med amerikanere i iranske fengsler? Obama sendte en jumbojet full av dollar i cash for å få frigitt gisler. Vi hørte ingenting om menneskerettigheter i Iran. Men når det kommer til Nord-Korea forlanger amerikanske journalister full pakke: Siden Trump ikke har fått Kim Jong Un til å love forbedringer på alle områder, har han sviktet.

Normale mennesker gjennomskuer deres propaganda for hva den er: Det liberale USA er blitt antiamerikanske. De har beveget seg lenger og lenger «ut». Det er noe som har røtter langt tilbake. Motstanden mot Ronald Reagan var like fiendtlig. Når Jan Arild Snoen i Minervanett.no forsøker å lage et skille mellom Reagan og Trump er han ahistorisk. Europa kløv av toget under Reagan. Det liberale Europa forsto aldri Morning in America-Reagan. Vi «mistet» tråden til det konservative USA. Europa trodde det var borte. Da Obama ble valgt var det som den franske revolusjon hadde nådd USA: EU og USA skulle sammen ta steget inn i en ny fremtid.

Samtidig var Europa ved å begi seg ut på sitt tredje store sosiale eksperiment: Muren hadde falt. Sosialismen var diskreditert. Europa trengte noe nytt å tro på. Det nye prosjektet var antinasjonalt. Det antinasjonale skulle skjule at Tyskland ble Europas førende makt. Tyskland har en side hvor det kan «overdo», overdrive. Bak Ordnung muss sein ligger noe overspent og lurer. Angela Merkel ble «grepet» og ville vise at Germania kunne være det motsatte av Det tredje Riket.

USA er en frontier-nasjon, denne pionerånden har ikke forlatt Amerika. Europeerne trodde at Obama var symbolet på en ny frontier som skulle krysses: Det multikulturelle samfunn. Europeerne fikk ikke med seg hvor polariserende Obama var. Nylig benådet Trump Dinesh D’Souza. D’Souza ble dømt til fengsel for en valgkampteknikalitet, i virkeligheten fordi han laget en film om Obama som Obama tok ille opp. Dommeren dømte D’Souza til psykiatrisk behandling. D’Souza er konservativ. Han var gjest på Ingrahams program etter at han kom ut og sa: -Jeg er mørk, jeg kom fra India til USA med 500 dollar i lommen. Jeg symboliserer hva USA er.

Men Obama og hans administrasjon klarte ikke ta en kritiker som de ut fra deres egne kriterier skulle omfavnet som symbol på suksess. Realiteten er noe annet: Obama tolererer bare «forskjellighet» som er enig med ham selv.

Dette er den samme mentaliteten som gjennomsyrer Europa, men her er den enda verre fordi motkreftene er svakere. Islam legger sin klamme hånd over Europa og lammer tenkeevnen og får selv britene til å miste forstanden.

Europeerne er de som virkelig burde omfavne Trump. Trump er Europas sjanse. I stedet oppfører europeere seg som dyr som i panikk løper inn i flammene når det brenner.

Dette er de samme folkene som ber europeere oppføre seg som briter under Blitzen når terror rammer; «keep calm and carry on».

Skal man forstå norske medier må man vite hva som foregår i USA. Norske journalister og eksperter er bare et svakt ekko av det som skjer der. Tove Bjørgaas eller Geir Lundestad er fullstendig uinteressante i seg selv. Skal man forstå hva de sier må man kjenne bildet i USA.

At venstresiden i Europa er antiamerikansk er ikke noe nytt. Skulle den vinne frem er det slutten på Europa. Da vil venstresiden og islam vinne frem. Gode, sindige mennesker vil begynne å forlate Europa. Det har allerede begynt i flere land. En slik flukt vil ha en sterk smitteeffekt. Vi må våge å se muligheten i øynene.

Men Trumps suksesser er en seier for alle fornuftige mennesker.

En meningsmåling fra Reuters viser at 51 prosent av amerikanerne mener at Trumps politikk i Singapore var riktig. De hører i mindre og mindre grad på de liberale mediene. Folk har bevart en common sense. De hører hysteriet i medienes rapportering. Folk liker ikke hysteri. De synes det rekker med galskap.

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!