Kommentar

En bok av John Irving heter The World According to Garp. Vi kan nå snakke om The World According to Trump. Vi lever i Trumps verden.

Med gjennombruddet på Capella-hotellet på Sentosa-øya har Trump demonstrert at han kan. Det stiller hans motstandere fullstendig i skyggen, enten de er innenlandske eller utenlandske. Hans form for diplomati virker.

Det som skjer, skjer på verdensscenen, foran øynene på en hel verden. Å lage en minste fellesnevnererklæring for G7-landene er én ting. Å inngå en avtale om nedrustning med Nord-Koreas leder er noe annet.

Merkel, Trudeau og franskmennene visste ikke hvilke ord de skulle bruke for å beskrive Trumps oppførsel på G7-møtet og ikke minst hans beskjed om at han trakk USA fra erklæringen. -Deprimerende, sa Merkel.

Hvem er deprimert nå?

Trump sa på pressekonferansen i Canada at han trengte noen minutter for å avgjøre om Kim Jong Un mente alvor.

Trump og Kim tilbrakte 40 minutter helt alene. De gikk på en kort spasertur og da fikk mediene inntrykk av fremgang. Da de to timer senere sto frem på en kort fotoseanse for undertegning, var det tydelig at noe godt hadde kommet ut av møtet.

Kim smilte og sa verden kom til å se en stor forandring.

The proof of the pudding is in the eating, heter det. Det nytter ikke å snakke seg til en suksess. Man kan ikke bløffe.

Trump har klart noe ingen annen president har klart. Den høyeste amerikanske tjenestemann som har møtt en nordkoreansk leder er utenriksminister Madeleine Albright. Bill Clinton trodde han hadde klart å få Nord-Korea inn på et samarbeidsspor. George W. Bush forsøkte. Obama. Nord-Korea fikk penger og ressurser. De gikk til atomvåpen og raketter. Da Trump overtok truet Kim med å utslette amerikanske byer.

Trump gjorde det klart at USA aldri kom til å finne seg i at Nord-Korea truet USA. Liberale medier gikk amok fordi Trump omtalte Kim som Little Rocket Man. Det ville gjøre ham sint og mer aggressiv.

Men Kim forsto at USA mente alvor. Hvis atomvåpenprogrammet fortsatte ville regimet bli styrtet. Trump sendte tre hangargrupper til kysten av Nord-Korea. USA ville vise at det var alvor.

Kina må ha gitt et signal om at de ikke kunne beskytte Nord-Korea mot USA. Kina har en hangargruppe og den er nettopp sjøsatt.

Under Obama ville Trumps slagord peace through strength høres orwellsk ut.

Opprustning lød urmoralsk. Obama sa rett etter innsettelsen at han ville arbeide for en atomvåpenfri verden. Han fikk fredsprisen.

Nå er det en president som har peace through strength som redder verden fra en diktator med atomvåpen.

Det burde få noen og enhver i tenkeboksen.

Vi lever i Trumps verden.

 
 

Bestill Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!