Sakset/Fra hofta

Trump i klassisk stil under pressekonferansen. Han holdt det gående i en drøy klokketime. Hvor tar han energien fra? Foto: Jonathan Ernst/Reuters/Scanpix

Trumps pressekonferanse etter avtalen med Kim Jong Un var undertegnet, var en styrkedemonstrasjon av de sjeldne. Mannen er 72 år torsdag, han hadde vært oppe i 25 timer og holdt det gående i over en time med journalistene.

Amerikanerne hadde med seg en video til Nord-Korea der de viste hva landet kunne bli, hvis det valgte fred.

Trump klarer kunststykke å rose Kim, samtidig som han ikke stikker under en stol at hans regime er «tøft». Mediene klarer ikke helt sortere inntrykkene. De vil ha det i sort/hvitt. De lurer på – etter tur – om Trump har tatt opp menneskerettssituasjonen. De spør på en enfoldig måte. Enhver forstår at hvis Trump hadde gått rett på ville Kim trukket seg unna. I forhandlinger må man bruke alt man har å spille på.

Det er det som er Trumps force. Han innrømmer at han brukte retorikk helt bevisst, som da han kalte Kim Little Rocket Man. Slik fikk han Kims oppmerksomhet.

Men hvordan kan du forene dette møtet med den behandlingen studenten Otto Wormbier fikk? vil en journalist vite. Wormbier satt i fengsel i Nord-Korea og døde rett etter at han kom hjem.

-Jeg vil si at dette møtet til dels er et resultat av Wormbiers skjebne, sa Trump. Noe skjedde da Wormbier kom hjem. Jeg har et spesielt forhold til hans foreldre. Wormbier var spesiell og det er de også. Jeg tror hans død satte i gang noe, sa Trump.

Verifisering, hva med verifisering, spurte mediene. Hvordan kan vi vite at nordkoreanerne gjør det de sier?

Trump imponerte da han ramset opp data om atomvåpen. Det er en langvarig prosess å avskaffe dem. Men når prosessen først er begynt er den vanskelig å reversere.

-Vi vet ikke så veldig mye om Nord-Korea, men vi kjenner til utprøvingsstedet for rakettmotorer, fordi det gir fra seg så mye varme. Vi har bedt nordkoreanerne om å stenge det, og de har lovet at de vil gjøre det, sa Trump.

6.000 amerikanske soldater ligger igjen på slagmarken i Nord-Korea. Det var ett av de viktigste temaene Trump tok opp: Å få restene av dem hjem. Deres pårørende vil gjerne ha en grav å gå til.

Det lovte nordkoreanerne å etterkomme.

Trumps retorikk er et kapittel for seg. Trump roser folk i et blomstrende språk. Det vrimler av adjektiver og man kan lett få inntrykk av at det er bare ord. F.eks. roser han Kinas president Xi Jinping opp i skyene. Men han slår ikke av noe på kravet om at handelsunderskuddet må ned. Det ene balanserer det andre. Det er Trumps oppskrift.

Så er spørsmålet hvordan Kina analyserer Trumps innsats.

De ser han kan levere og få til noe ingen annen amerikansk president har klart.

Som det ble sagt: Dette er Iran-avtalen i revers.

Trump minner om at Obama sendte 180 milliarder dollar til mullahene for å få frigitt noen gisler.

Han fikk ut tre uten å tilby noe som helst.

Trump går langt i å anlegge synsvinkelen til den han forhandler med. Han sa USA kom til å innstille militærøvelsene de avholder med Sør-Korea. De er provoserende, sa Trump, og koster enormt mange penger, la han til.

Men det kommer ikke på tale å trekke tilbake noen av de 32.000 amerikanske soldatene foreløpig.

Og sanksjonene forblir på plass til USA ser resultater på bakken.

Trump spøkte med pressen og kunne journalistenes navn. -David jeg husker det intervjuet du gjorde med meg. jeg har det fremdeles, sa Trump.

Langsomt er Trump ved å overbevise mediene om at de har undervurdert ham.

Toppmøtet i Singapore kommer til å sette spor på mer enn en måte.